Artsdatabankens svarteliste med 135 blomster og planter er kjent for mange. Her finner du en rekke blomster og planter som Artsdatabanken mener har høy økologisk risiko, det vil si at de sprer seg effektivt og fortrenger andre arter. Blant kjente hagefavoritter finner vi både rips og kirsebær på lista.
Men selv om disse plantene er svartelistet betyr det ikke at det er ulovlig å importere, selge, kjøpe eller sette ut disse.
Det er imidlertid ulovlig for de 17 plantene på Klima- og miljødepartementets (KLD) forbudsliste som trådte i kraft 1. januar i år. Departementet mener artene på listen sper seg så mye at de kan skade det norske økosystemet.
- Vet ikke forskjellen
Flere av plantene på forbudslista er også å finne på svartelista. Men forbudslista skiller seg altså fra svartelista ved at plantene faktisk er ulovlige å selge i Norge og forbudt å sette ut.
Se hvilke planter som er på forbudslista i faktaboksen til høyre i denne saken.
Hos Opplysningskontoret for blomster og planter har Tove Ladstein inntrykk av at mange sliter med å forstå forskjellen på svartelista og forbudslista, og at det går litt i surr for noen og enhver.
- Vi får en god del kommentarer fra folk som nærmest er skrekkslagne og er redd noen av plantene i hagen deres omtrent er like farlige som et farlig virus, forteller hun.
Må ikke fjernes
På den nye forbudslista, som trådte i kraft 1. januar i år, finner vi altså 17 planter som det nå er ulovlig å importere, selge og å sette ut. Selv om svartelistede hagefavoritter som rips og kirsebær ikke har havnet på forbudslista, finner vi også her flere arter mange har i hagen sin.
Berlinerpoppel, rynkerose, lupin, gullregn og kanadagullris er eksempler på velkjente planter som nå er forbudt. Disse, og resten av forbudsplantene, vil ikke lenger kunne kjøpes på hagesentrene rundt om i landet.
Men hva gjør du hvis du allerede har disse i hagen din? Må du løpe ut og røske dem opp?
Nei, er svaret fra departementet. De skriver at selv om det ikke er ønskelig at plantene på forbudslista skal finnes i norsk natur, er det etter det nye regelverket ingen plikt til å fjerne de hvis du allerede har de i hagen din.
«Men frivillige dugnader, som har blitt mer og mer vanlig for å fjerne de mest skadelige plantene, er et bra tiltak for å hindre at disse sprer seg til naturen og skader andre stedegne arter og naturtyper.»
Revidert svarteliste
En god del av plantene som er satt opp på myndighetenes forbudsliste er også på svartelista. Direktør i Artsdatabanken, Ivar Myklebust, sier de ikke har noen mening om resten av artene på svartelista også bør være på forbudslista.
- Vår jobb er å legge frem et uavhengig kunnskapsgrunnlag om hvilken risiko fremmed arter utgjør ute i naturen, og du kan jo kalle våre vurderinger et slags råd til myndighetene, sier han.
Myklebust forteller at det i hovedsak er to ting som gjør at en plante havner på svartelista: det er plantens spredningsevne, og den effekten den har på hjemlig natur.
- Noen av plantene har svært høy økologisk risiko, det vil si at de sprer ser effektivt og fortrenger andre arter. Eksempler på dette er kjempebjørnekjeks, lupin og kjempespringfrø. Dette er i tillegg planter mange kjenner godt og kanskje har i hagen sin, sier han.
Artsdatabanken er nå i ferd med å opprette ekspertgrupper som skal revidere svartelista fra 2012. Det endelige resultatet får vi mot slutten av 2017 eller starten av 2018.
- Det tiåret Artsdatabanken har eksistert har vi opplevd en økende interesse for fremmede arter og hvilke problemer disse kan skape, sier Myklebust.
Bør ikke spres
Ladstein hos Opplysningskontoret for blomster og planter er tydelig på at det er viktig å kjenne til listene, og at mange av plantene på begge listene ikke bør spres.
- Plantene på listene bør omgås med edruelighet, men det er likevel ingen grunn til panikk selv om noe har blitt forbudt, sier hun.
Ladstein forteller at de får mange spørsmål om lupiner og skogskjegg, begge planter som mange har, spesielt i eldre hager.
- Mange har nok erfart at disse sprer seg raskt, og nærmest kan «ta over» en hage, men ingen av disse er på forbudslista, sier hun.
Ulovlige fyllplasser
Noe av årsaken til at mange av plantene har spredt seg raskt er ifølge Artsdatabanken at det har vært vanlig praksis å grave opp og slenge ut en hageplante når den blir for stor eller overflødig.
Plantene har da ofte havnet på uoffisielle fyllplasser, veikanter, skogkanter og strandkanter, og har da etter hvert begynt å spre seg derfra.
Ladstein understreker at hun mener det er viktig å respektere både forbudslista og svartelista, men frykter det kan bli lite mangfold igjen.
- Vi skal ikke plante planter som plager allergikere, og vi skal ikke plante planter som er på svartelista eller forbudslista. Jeg er usikker på om det er bra for mangfoldet i lengden, sier hun.
