– Jeg har vært opptatt av hage i over 20 år nå og blir ikke lei. Det er alltid en ny vår der man har mulighet til å begynne på nye prosjekter, sier drivhuseier og hageentusiast Linda Andersen.
For åtte år siden fikk hun et etterlengtet drivhus på plass i hagen. Hver sommer siden har hun hatt selvdyrkede tomater, agurker og druer sommeren igjennom, og i tillegg har hun brukt drivhuset til å drive frem blomster.
– Min kanskje viktigste erfaring er denne: Størrelsen teller! Dersom du er i planleggingsfasen er mitt viktigste råd å gå opp en størrelse i forhold til det du har tenkt deg. Det vil du garantert ikke angre på, og du vil komme til å trenge plassen, sier Andersen.
Selv hadde hun ikke plass i hagen til noe større enn ni kvadratmeter – og savner å kunne sette inn en stol og et bord for slik å kunne bruke drivhuset ikke bare som et veksthus, men også som en trivelig sommerstue.
Les også: Slik får du en lettstelt hage >>
Størrelsen teller
Gunn Marit Hals Apeland er utdannet agronom, har flere drivhus i sin hage på Jessheim, og jobber blant annet med å holde kurs i hagebruk og drivhusdyrking. Hun bekrefter at størrelsen teller.
– De fleste velger for lite drivhus. Når man først begynner, merker man at ting tar plass, sier Apeland, som snakker av erfaring.
Hun mener man bør velge drivhus ut fra spørsmålet om hva som er viktigst – skal drivhuset gi maksimale vekstvilkår, eller skal det i tillegg være en ekstra sommerstue? Det skader dessuten ikke å tenke litt på nabolaget, og hva som vil passe inn i området.
– Selv har jeg sansen for buehus, fordi de er funksjonelle: Vinden får ikke tak, og du unngår kuldebroer i aluminiumsskjelettet. Men særlig pene er de vel kanskje ikke, kommenterer hun.
For Linda Andersen i Østfold var det estetikken som vant. Hagen er liten og smal, og for å unngå at drivhuset skulle dominere fullstendig, valgte hun vegger og tak av glass i stedet for plast.
– Det var mest estetiske årsaker til det. Med et drivhus vi kan se rett igjennom beholdt vi romfølelsen i hagen, sier Andersen.
Uansett om du går for estetikk eller funksjon er det verdt å merke seg at de aller billigste drivhusvariantene sjelden er veldig levedyktige i værharde Norge. Det er ikke noe moro når drivhuset ligger spredt utover nabohagene etter en vindfull høstkveld. Husk derfor å spørre forhandleren om kvalitet og holdbarhet.
Luft og vann
Andre ting man må ta stilling til når man velger drivhus er lufting, oppvarming, lys og vanning. Hva kan du klare å gjøre selv, og hva vil du ha automatikken til å styre?
– Jeg anbefaler automatikk på lufting og eventuell oppvarming, det er absolutt det enkleste. Men når det gjelder vanning, har du mange muligheter med vanningssystemer koblet til hageslangen, sier Gunn Apeland.
Dersom du ikke legger inn vanningssystem i byggefasen, kan det altså løses i ettertid. Med et godt, automatisk vanningssystem koblet på hageslangen kan du reise på ferie i opptil flere uker om gangen uten å frykte at alt i drivhuset vil visne. Lys er også en smakssak. For plantenes del er det vanligvis kun nødvendig dersom du vil forlenge vekstsesongen.
Gulv og vegger
Skal drivhuset ha gulv, eller ikke? Dette spørsmålet henger sammen med hvordan man vil dyrke.
– Jeg går stadig runder med meg selv på hva som er best – støpt gulv eller jordgulv? Det er noen store fordeler ved å bruke jordgulv: Du får god plass til røttene, og jorden virker som en buffer – hvis du slurver litt med vanning og gjødsling får du hjelp av regnet og næringen som allerede er i jorda. Men får du først sykdom i drivhuset er det mye vanskeligere å bli kvitt med jordgulv. På den annen side: Å dyrke i krukker på gulv er renslig og pent og gir høyere temperatur i røttene. Men de tørker fortere og du må passe bedre på med vanning og stell. Mange velger dessuten for små krukker, slik at røttene ikke får den plassen de trenger, sier Apeland.
Linda Andersen har jordgulv i sitt drivhus, og en gangsti i midten.
– Jeg bruker både potter og dyrker direkte i jorddekket – men synes nok det er lettere å dyrke i jorda enn i potter. Hvis man er usikker går det jo an å begynne med et jorddekke og så heller gruse opp og lage fastdekke etterpå, sier Andersen.
En annen ting å ta stilling til er om man ønsker en eller annen form for knevegger i drivhuset. Særlig om du har glassdrivhus kan det være en fordel, fordi du da får skjult jordsekker, redskap og annet rot for innsyn utenfra.
Matnyttig
Hva du vil dyrke når drivhuset først er oppe, er det egentlig bare fantasien som setter grenser for. Vil du være trendy, er det frukt, grønnsaker og bær som gjelder. Linda Andersen råder folk til å tenke på hva som gir god avkastning. Da blir det gjerne morsomst.
– Her mauler ungene tomat og agurk hele sommeren igjennom – dette er planter som er enkle å få til og som gir mye. Også physalis og squash er greie å få til. Og jeg har en drueplante som har klart seg fint i mange år, nå. Jeg prioriterer å dyrke noe vi kan bruke. Ett år prøvde jeg meg på melon, men det var en plante som tok stor plass, og ga lite – et par meloner uti oktober, bare. Jeg tenker nytteverdi når jeg planlegger hva jeg vil ha i drivhuset, sier Andersen.
Gunn Apeland, som driver nokså stort i hagen sin på Jessheim, forteller at hun og familien er så godt som selvforsynt med frukt og grønnsaker fra midten av juni til godt uti oktober.
– Sitron må vi kjøpe. Ellers har vi det meste selv. Det er utrolig morsomt. Men for meg er likevel den største gleden ved drivhus, og ved hagearbeid generelt, den roen arbeid med jorda gir. Da stresser jeg ned og kobler helt av.