Mange av oss har en idé om hva det vil si å bruke miljøvennlige materialer, men det er mange hensyn å ta. For å finne ut i hvor stor grad et materiale er miljøvennlig må man ta med i beregningen bærekraft i produksjonen av materialet, om det er ubehandlet eller modifisert, transport-avstander, vedlikehold, levetid og gjenvinning.
Som en sum av dette får man en formening av hvordan valg av materialer påvirker miljøet, og der kommer faktisk CU-impregnert trevirke godt ut. Det er et kortreist trevirke, er prismessig gunstig, kan vare i over 30 år og behøver ikke overflatebehandling med mindre du ønsker det selv.
Bli medlem! Bli medlem i Huseierne og spar tusenlapper!
Overflatebehandling og miljø
- I motsetning til en fasade, vil det være begrenset hva man får ut av overflatebehandling når det gjelder levetiden på en terrasse. Man kan ikke male seg fra råte, mener forskningsleder Per Otto Flæte ved Norsk Treteknisk Institutt.
Den viktigste grunnen til å overflatebehandle en terrasse vil være fordi man ønsker å beholde det opprinnelige aspektet, og fargen ved treet, som ellers vil gråne. Det vil også være lurt å ta med i vurderingen hvor ofte man bør overflatebehandle treverket fordi arbeidet kan være tidkrevende.
Ellers kan forskeren forsikre oss om at overflatebehandling i sum har liten innvirkning i klimasammenheng.
Lang transport gir negativ effekt
Selv om nær sagt alle materialene på det norske markedet kommer fra en bærekraftig produksjon, og har egenskaper som gir dem lang levetid, kan det være interessant å vite at de fleste «synder» når det gjelder transport.
I likhet med komposittmaterialene som importeres fra USA og Kina, er Pinus Radiata, trevirket brukt i Accoya og Kebony Radiata, eller Cumaru, Ipe og Jarrah tresorter fra plantasjer i Sør-Amerika, Australia eller New Zealand, og da troner selvsagt den Cu-impregnerte, norske furua øverst på pallen.
Gammelt versus nytt
Kanskje har du allerede en gammel terrasse i impregnert trevirke som nå er moden for utskiftning? Er terrassen bygget før 2002 inneholder den sannsynligvis krom og arsen som er svært miljøskadelig. Derfor må denne type trevirke demonteres med forsiktighet, og deponeres på nærmeste gjenvinningsstasjon.
Siden 2002 har det vært forbud mot å produsere trykkimpregnerte materialer inneholdende krom og arsen i Norge, og i dag inneholder impregneringen i terrassebordene hovedsakelig kobbersalter.
- Når man tar hensyn til forventet levetid for trykkimpregnert tre i en terrasse, som er på rundt 30 år, og hvis man kildesorterer riktig, og ikke brenner det, så kan man ikke påstå at trykkimpregnert tre er mer miljøskadelig enn noe annet produkt, hevder Flæte, og gir dermed god samvittighet til mange.
I tillegg er det godt tilrettelagt for gjenvinning.
- De kommunale gjenvinningsstasjonene tar alle imot trykkimpregnert trevirke. Det blir brent i lukkede prosesser, eller gjenvunnet, og er dermed uskadeliggjort, forteller han.
Godt feste
Er du redd for at de ubehandlede, Cu-impregnerte terrassebordene skal flise opp, kan det hende at du skal investere i skjulte fester. Da unngår du fliser rundt skruene som fort kan smyge seg inn i en naken fot. Dessuten eksponerer du ingen sårflater i treverket som utsettes for vær og vind og vil sannsynligvis forlenge terrassebordenes levetid. Dette kan for eksempel være en Camo skrumal, eller et stålbeslag som Tiger Claw hvor du verken har behov for skruer eller for spiker.
Hva sier Norsk Gjenvinning?
Er materialene du skal fjerne produsert etter 2002, da forbudet mot krom og arsen ble innført, kan de i utgangspunktet kastes sammen med annet behandlet treverk. Kanskje har gjenvinningsstasjonen i nærheten av deg egne containere? På Gjenvinningsbloggen kan vi lese at Cu-impregnert trevirke ikke er definert som farlig avfall, men at det i praksis er vanskelig å skille den gamle med krom og arsen fra den nyere varianten. Forhold deg derfor til reglene som gjelder på din gjenvinningsstasjon. kgd@huseierne.no
