På våren er det mange som rydder i hagen og på uteområdet.
Bråtebrenning har tradisjonelt sett vært en billig og enkel måte å kvitte seg med gress, halm, kvister og annet hageavfall på, og mange lar seg også friste til å hive på litt ekstra på bålet med det samme man er i gang.
Men det er ikke sikkert verken det du brenner, eller selve bålet du brenner det på, er lovlig.
Lover og regler
Brann- og eksplosjonsvernloven sier at «Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges.»
Hovedregelen er at det ikke er lov med bråtebrenning i tettbygde strøk, men det er mange som har totalforbud mot all bråtebrenning, også hvis du gjør det i din egen hage.
Eksempelvis så tillater ikke kommuneoverlegen i Asker avfalls- og bråtebrenning ved boligbebyggelse, mens man i Bærum kommune har totalforbud mot all avfalls- og bråtebrenning.
Søknad om dispensasjon eller klage må rettes til kommuneoverlegen der du bor, og der det er lov skal likevel vakthavende brannsjef kontaktes før du setter i gang.
Bergen brannvesen opplyser på sine hjemmesider at det er lov å brenne hageavfall, men kun små mengder tørt hageavfall, som kvister, gress og gammelt løv og planterester. Det er ikke tillatt å brenne søppel i noen form, heller ikke bygningsrester, materialer eller trevirke som er behandlet med maling, lakk, impregnering eller lignende.
Det er med andre ord mange variasjoner rundt om i landet, så du gjør lurt i å sjekke hva de lokale forskriftene der du bor sier om bål- og bråtebrenning. Så ta en telefon til kommune og brannvesen, eller titt på hjemmesidene deres hvis du er usikker.
I tillegg har vi i Norge et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det forbudt å tenne opp bål, grill og engangsgrill i eller i nærheten av skog. Dette er også fint å ha i bakhodet.
Ta hensyn til miljøet og naboen
Det viktigste faremomentet med bråtebrenning er at brannen kan komme ut av kontroll, og det kan oppstå skogbrann eller tap av boliger, og i verste fall liv.
Røyken fra et bål med hageavfall er heller langt fra ufarlig, og da særlig hvis bålet er vått. Slik røyk blir ofte liggende lavt over bakken og blir lite uttynnet. Støv- og sotutslipp fra bråtebrannrøyk er bærere av karbonmonoksid, aske og stoffer som er helseskadelige. I tillegg har man sjenansen og nedsmussingen av støvutslippet.
Overingeniør Ole Johan Rygh i Asker og Bærum brannvesen, forteller at bråtebrenning er et problem.
- Men det er sjelden på grunn av brannfaren, det er kun en gang i blant at vi må ut for å slukke. Problemene med dette er mest knyttet til helsen, og da særlig til de med astma og luftveisproblemer.
Rygh forteller at de fleste følger anmodningen om å slukke når de blir kontaktet eller oppsøkt, og folk flest er klar over både faren og sjenansen ved bråtebrenning.
- Bruk hodet og sunn fornuft. Gi beskjed hvis du skal i gang med bråtebrenning, og ikke minst gi beskjed hvis du trenger hjelp.
Så selv om det hevdes at røyken skremmer bort knotten på sommerstid, så spørs det om trivselsfaktoren for menneskene rundt likevel synker betraktelig ved røyklegging av området.
Farlig for astmatikere og allergikere
- Dette med bråtebrenning er dessverre et uønsket vårtegn for oss, sier fagsjef for inneklima og miljørettet helsevern i Astma- og Allergiforbundet (NAAF), Kai Gustavsen.
En ting er den helsemessige konsekvensen av at man puster inn røyk, det andre er den mekaniske irritasjonen for mennesker som allerede har irriterte luftveier. Man kan bli syk på lang sikt av selve røyken, men der og da kan det være farlig fordi det kan utløse astmaanfall.
NAAF er opptatt av å spre informasjon, da det i Norge er rundt 1,5 millioner mennesker som lider av astma, allergi og overfølsomhet. Mange tenker heller ikke over at naboen de ser på som vanskelig i bunn og grunn bare blir veldig dårlig av bråtebrenningen.
- Dersom du opplever uønsket, plagsom og kanskje også ulovlig bråtebrann, ta kontakt med kommunens avdeling for miljørettet helsevern og meld ifra om problemet. De skal ta seg av slike ting, og er avhengig av tilbakemeldinger fra folk for å få gjort jobben sin, sier Gustavsen.
Hva gjør man uten ild?
Brannvesenets anbefaling er derfor å la være å brenne hageavfall, fordi det er tryggere, bedre for miljøet og til mindre sjenanse for folk flest.
Ved brenning går også verdifullt materiale tapt. Planteavfall kan heller bli til kompost, og komme til nytte som gjødsel og jord.
Du kan også levere hageavfallet til gjenvinning på gjenbruksstasjoner i kommunen.
