Varmekompost lukter vondt og er krevende å få til, i tillegg krever det arbeid og god oppfølging som mange rett og slett ikke har tid eller ork til. Bokashi er enkelt og lettvint, lukter ikke vondt og er raskt å lage.  Du samler opp alt matavfall, uten å sortere, og putter alt i ei bøtte en gang om dagen. Når du har tømt matavfallet i bøtta, strør du over to spiseskjeer bokashistrø per liter matavfall og setter lokket på plass igjen, til du gjentar det samme dagen etter, og helt til bøtta er full. Da settes den på vent i to uker.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff. 

Myntmester og misjonær

- Det blir en fantastisk jord ut av det, forteller Odd B. Hauge.

I Hamar, rett utenfor sentrum, finner vi en hageoase hvor det dyrkes rundt 120 forskjellige rosearter og mange ukjente stauder i tillegg til frukt, bær og grønnsaker. Eiendommen, som Hauge har gitt navnet «Myntmesterens hage», har han opparbeidet gjennom 20 år. Der driver han økologisk, og inviterer venner, bekjente og tilfeldig besøkende til åpen dag når hagen står på sitt vakreste. Som Odd B. Hauge reiser rundt til interesserte for å fortelle om bokashi Foto: Privat mange andre fikk han ikke til komposten. Møtet med bokashi-teknikken skjedde tilfeldig på nett for fire år siden. Etter å ha undersøkt litt, fant han ut at teknikken var stor og velkjent i Europa.

- Nå kan du nærmest regne meg som en misjonær for bokashi, sier han og ler.

Råtner ikke

Alt av matavfall kan puttes i bøtta, også bein, rekeskall eller avokadostein- og skall. Det eneste den ikke vil ha er væske som juice, melk og suppe.

Teknikken går ut på å fermentere matavfallet, og det er fermenteringen som forhindrer vond lukt og forråtnelse i bøtta. Etter at fermenteringen er ferdig, altså to uker etter siste fylling, blandes avfallet med jord. Fermenteringen gjør at omdanningen går svært raskt når matavfallet kommer i kontakt med jord.

Dette kan du gjøre selv med liten plass, og er derfor like velegnet til en husholdning med hage, som til en husstand i leilighet. Fordi teknikken er luktfri, vil du tåle å ha den stående inne på kjøkkenet, eller hvor som helst ellers hvor det finnes plass til ei bøtte som rommer 16 liter.

Bøttene og strøet kan man kjøpe, men har man tiltakslyst og tid kan man også lage bøtter og strø selv.  Det viktigste er at bøttene er lufttette, og at væsken som skilles ut av fermenteringen ikke blir liggende i bøtta med matavfallet. For å unngå det må man lage en dobbeltbunn som man tømmer av og til. Strøet kan det ta fire uker å lage. Det hadde ikke Hauge tålmodighet til, og kjøpte et sett med to bøtter og ferdig strø.

- Jeg lager ikke strø selv, det gidder jeg ikke, sier Hauge.

Deler det glade budskap

Hauge holder i dag foredrag om sin egen hage og bruken av den selvproduserte og svært næringsrike jorden bokashi-teknikken gir ham. Hittil i år har han holdt tre foredrag for forskjellige hagelag hvor Den frodige hagen er katten Selmas paradis. Foto: Kari Gjertrud Dølgaard han fremhever teknikkens fortreffelighet.

- Det er ikke bare selve bokashien som er gull verdt, sier han, men også væsken som skiller seg ut fra matavfallet under fermenteringen.

Den bruker han utvannet (1/100) som flytende gjødsel, eller for å bekjempe lus. Fordi væsken er  fettløsende kan den også brukes til å forhindre tette avløp på kjøkkenet eller på badet.

- Når jeg har ekstra mye væske, spanderer jeg også en dusj på hekken min, sier han.

Start på vinteren

- Denne årstiden er en fin tid for å prøve ut teknikken, da har du næringsrik jord når du skal plante ute til våren, anbefaler han.

Å”gi bort” matavfall til kommunen kommer ikke på tale for Hauge. Han forteller at flere kommuner til og med støtter innkjøp av materiell til bokashi, mens andre igjen foretrekker å samle inn matavfallet til blant annet produksjon av bio-drivstoff.  Hauge vil heller beholde «gullet» sitt selv.

- Gå på nettet og sjekk opp Bokashi Norge, eller hør med ditt lokale hagelag, råder han, og lengter etter å ta fatt på hagearbeidet.

kgd@huseierne.no