– Dette er den første forskningsbaserte undersøkelsen her hjemme som tar for seg domfellelser for mangler ved bolig, forteller Einar Mo, som har gjennomført undersøkelsen.
Han er førstelektor ved Høgskolen i Telemark. Hans kartlegging viser at selger er den som får medhold i fleste saker.
I 37,9 prosent av sakene, altså nesten fire av ti tilfeller, er det boligselger som trekker det lengste strået. Kjøper får fullt medhold i 28,3 prosent av sakene, altså i mindretallet av saker, mens 33,8 prosent av sakene er dels vunnet og dels tapt. Det hjelper lite å vinne frem med et prisavslag på 100 000 kroner hvis du i tillegg blir dømt til å betale dine egne saksomkostninger – og i verste fall motpartens.
225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!
Mo vil likevel ikke si noe om hvorvidt det lønner seg for boligkjøper å ta saken til retten basert på hans resultater.
– Det må man vurdere konkret fra sak til sak. Noen ganger lønner det seg, andre ganger ikke. Men statistisk sett vinner imidlertid selgeren frem i de fleste saker. Det er bare det jeg har dokumentert gjennom min forskning. I tillegg viser undersøkelsen også at takstmenn gir relativt ofte feilaktige opplysninger om eiendommene. Meglerne gjør også feil, men ikke i like stor grad som takstmennene. Boligsalgsrapportene, taksten eller takstrapporten var faktisk den største feilkilden på hele 36 prosent. De sakene som kjøper vinner er i stor grad begrunnet med brudd på opplysningsplikten, og her snakker vi stort sett om skriftlig informasjon.
Mo tror at noe av grunnen til at vi ser så mange konflikter ved kjøp og salg av bolig, er at forventningene ikke alltid står i stil med de faktiske forhold. I tillegg har man ofte manglende juridiske kunnskaper.
– En brukt bolig vil alltid ha noen bygningstekniske svakheter, men uten at den nødvendigvis er mangelfull i juridisk forstand. En falleferdig rønne har ikke mangel, dersom den er markedsført som det. Dels er det tale om store verdier, slik at det fortoner seg som lønnsomt å ta tvisten til retten, påpeker han
Når bør man klage på boligkjøpet
• Under 10 000 kroner: Send en skriftlig klage til selger. Med mindre saken er så prinsipiell at du er villig til å ta risikoen, bør du ikke gå videre med den selv om dere ikke blir enige.
• 10 000 - 20 000 kroner: Du kan ta saken til forliksrådet uten advokathjelp. De kan gi en bindende dom om saken er enkel. Er det tegnet eierskifteforsikring kan du ta saken til Finansklagenemnda. Velger du advokat kan det koste like mye som du tjener på det, men det kan vurderes hvis du har en klar sak.
• 20 000 - 25 000 kroner: Vurder advokathjelp. Om nødvendig send saken til forliksrådet eller Finansklagenemnda. Ender det med rettssak bør du vurdere risikoen og utgiftene.
• 50 000 - 100 000 kroner: Har du en rimelig god sak, bør du kontakte advokat. En rettssak kan være aktuelt uten at omkostningene spiser opp tvistebeløpet, men det er alltid en risiko. Oftest vil en domstol komme til at hver av partene dekker sine omkostninger. Taper man helt, risikerer man imidlertid å måtte dekke motpartens omkostninger.
Kilde: Forbrukeradvokaten.no.