Finansminister Siv Jensen og kommunalminister Jan Tore Sanner har en god stund uttrykt bekymring over kraftig stigende boligpriser og økende gjeldsvekst hos husholdningene.
Regjeringen ba Finanstilsynet om råd, og gjennomførte deretter en høringsrunde blant forskjellige aktører på boligmarkedet.
Mange fryktet både økt boligbeskatning og reduksjon eller bortfall av rentefradraget, men disse kan puste lettet ut.
Denne uken ble de boligpolitiske grepene presentert, og finansministerens nye boliglånsregler får blandet mottakelse.
Les mer om kjøp av bolig her >>>>
Gammelt nytt, ny innpakning?
Regjeringens viktigste tiltak når det kommer til boliglån går ut på å:
-
forskriftsfeste 15 prosent egenkapitalkrav.
-
krav om minimum 2,5 prosent avdragsbetaling på boliglån med over 70 prosent belåning.
Forskriften som trer i kraft 1. juli, innebærer at nedbetalingslån med pant i bolig ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi.
Frem til nå har bankene kunne gjort unntak fra egenkapitalkravet på 15 prosent, men uten en tallfestet maksgrense.
Når det kommer til bortfall av avdragsfrihet på lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, så har bankene fremdeles mulighet til å innvilge avdragsfrihet der det dukker opp «senere inntrådte omstendigheter som forventes å være forbigående.» Så også her vil det fortsatt være mulighet for unntak hvis banken mener det er forsvarlig.
- For å sikre at bankene fortsatt vil ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne yte lån til kredittverdige kunder som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, åpnes det for at inntil 10 prosent av innvilgede lån hvert kvartal kan være lån som ikke oppfyller forskriftskravene om betjeningsevne, belåningsgrad eller avdragsbetaling, skriver departementet.
Les mer om å selge bolig her >>>>
Gjeldsregister
Regjeringen har i strategirapporten også foreslått at næringen kan etablere et privat gjeldsregister.
De skrinla nemlig forslaget om et offentlig gjeldsregister da de tiltrådte i 2013, men nå åpnes det altså for at bankene gis adgang til å registrere kundenes gjeld, kredittkort og usikrede forbrukslån.
I tillegg legges det opp til at låntakere fremdeles må tåle 5 prosent renteøkning som nå, såkalt stresstesting.
Det meldes også om flere forenklinger av Plan- og bygningsloven og forskrifter, slik at det skal bli enklere og rimeligere å bygge nye boliger.
Regjeringen vil også ha fokus på å lære ungdom om personlig økonomi tidlig for å forebygge gjeldsproblemer senere.
Du kan lese hele regjeringens strategi for boligmarkedet her.
Forskriften skal evalueres løpende, sett mot utviklingen i boligmarkedet, husholdningenes gjeldsbelastning og eventuelle utslag i konkurransen bankene imellom.
- Forskriften skal gjelde ut 2016 med mindre evalueringen viser at det fortsatt er behov for den, skriver departementet.
Blandet mottagelse
Etter at innstrammingene ble kjent har mye av kritikken gått på at forslagene er moderate, og åpner for mye skjønn.
De retningslinjer bankene har i dag gjøres nå om til forskrift, men har det egentlig noe å si?
Mange mener at de nye innstrammingene vil ramme de som trenger det minst, nemlig unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet.
- Selv om en god del blir gjort på tilbudssiden, og ikke alle av de sterkt kritiserte forslagene som ble presentert i høst blir innført, vil tiltakene som skal gi resultater på kort sikt bidra til å øke klasseskillet i Norge. For det vil bli enda vanskeligere for unge og single å kjøpe egen bolig, skriver Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, på bloggen sin.
Finans Norge har ved flere anledninger oppfordret norske myndigheter til å iverksette etterspørselsdempende og tilbudsstimulerende tiltak på boligmarkedet.
– Det viktigste signalet fra regjeringen er at den ikke ønsker å begrense gode låntakeres mulighet til å få lån, og at bankene får beholde sin fleksibilitet til å utøve godt bankhåndverk i kredittvurderingene. Det har bankene vist at de håndterer på en god måte. Mislighold og tap på boliglån er svært lave historisk, også i nedgangstider, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Eiendom Norge mener det er riktig av regjeringen å legge til rette for at så mange som mulig skal eie sin egen bolig.
- Regjeringen har i rapporten klart å balansere mellom fornuftige tiltak og nødvendig fleksibilitet i boligmarkedet. Markedet i Norge er regionalt sammensatt og har ulike utfordringer, det er derfor bra at forskriften legger opp til mer fleksibilitet enn det Finanstilsynet foreslo, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.
Økt klasseskille
Peter Batta, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, sier at tiltakene fra Regjeringen ble som forventet og fryktet.
- Dette vil først og fremst bremse mulighetene for ungdom, førstegangsetablerere og økonomisk svakstilte til å få boliglån. Dette vil bidra til økt klasseskille i samfunnet vårt, mener Batta.
- Når regjeringen krever at boligkjøperne skal ha mer oppspart egenkapital, burde de samtidig ha økt rammene for BSU for å stimulere fremtidige boligsøkere til å starte oppsparingen til sitt første boligkjøp. Årlig spareramme kunne vært økt til 1 G og samlet spareramme til minst 5 G, sier han.
På den positive siden trekker han frem forenklinger og forbedringer i bygningsloven. Det kan på sikt føre til raskere og rimeligere boligbygging, men disse virkemidlene gjør ikke situasjonen på boligmarkedet bedre før om en god del år.
Batta er likevel misfornøyd med at man ikke øker byggingen av studentboliger og kommunale utleieboliger, og mener at det bør gis støtte fra Husbanken til kommunene for bygging av kommunale ungdomsboliger.
- Ellers skal regjeringen skal ha ros for at den ikke har lyttet til de mange villedende forslag om å øke boligbeskatningen, redusere rentefradraget eller innføre skatt på utleie i egen bolig, avslutter Batta.
Les mer om kjøp av bolig her >>>>
Les mer om å selge bolig her >>>>
