Da professoren ved Arkitekthøgskolen i Oslo, dr. philos Thomas Thiis-Evensen ble bedt om å definere balkong, var beskrivelsen krystallklar:
- En balkong er aldri fundamentert. Den henger ut fra fasaden. Slottsbalkongen derimot, er understøttet, delvis gjenlukket og hviler på søyler. Den er dermed en altan. Så «slottsbalkongen» er egentlig et galt begrep.
For ham var det gammelt nytt at arkitektoniske begreper forveksles.
- Mange har ikke oversikt over hva begreper betegner. Ta ordene ark og kvist, for eksempel! Det er to helt forskjellige konstruksjoner, men blandes ofte.
- Til vanlig definerer vi sjelden alle ord vi bruker, slik at betydningsgrensene kan være flytende. Mener du at presis språkbruk er viktig, også i dagligtale?
- Selvfølgelig er det viktig. Det er helt avgjørende! Språket er jo en måte å betegne et bilde på, og da er det viktig at man er presis, ellers blir det jo bare surr. Derfor burde også begreper som altan og balkong brukes på en bygningsmessig korrekt måte. Men det er ikke slik i verden. Og det er synd, for det gjør at vi mister forståelsen av hva begrepene egentlig benevner. Det kan få praktiske konsekvenser også, for eksempel hvis en byggherre ber om en kvist, og får en ark, advarte Thiis Evensen.
Fint og fjongt
Han har spekulert på hvorfor balkongfeilen har sneket seg inn i nordmenns vokabular.
- Jeg lurer på om balkong oppfattes som noe ekstra fjongt, som svever der oppe, og har høyere rang enn en altan. Folk er stolte over å svare ja når de blir spurt om de har balkong, mente professoren. Derfor hadde han ikke tro på at feilen ville bli rettet opp.
- Det er en sosial umulighet å forandre begrepet «slottsbalkongen» nå, fordi så mange har et så sterkt bilde av den. Den har blitt et symbol rent sosialt. Husk at den er utformet som en gresk tempelgavl. Egentlig er det et tempel på sokkel. Når kongen kommer ut på den er han hevet opp, nærmest som en gud, sa Thomas Thiis-Evensen til Hus & Bolig i 2003.
Om balkong, altan, veranda og terrasse
En balkong er et fremspring på en husfasade (over første etasje) der gulvet ofte er en fortsettelse av gulvet i rommet innenfor. Balkongen bæres som regel av horisontale bjelker fra gulvet innenfor eller støttes opp av konsoller. Den kan også henge i skråstilte opphengsstag som er festet i vegg eller tak. Balkonger er ofte omgitt av balustrader. En balkong bør ikke forveksles med en veranda eller en altan.
En altan er et gulv utenfor en bygning, over første etasje. En altan kan ha rekkverk og være understøttet av søyler, buegang eller annet underbygg. Underbygget kan være et inngangsparti, bislag eller annet tilbygg, og altanen er da på taket av dette tilbygget. Dette forutsetter at tilbygget ikke er i hele hovedbygningens høyde. Altan har som oftest ikke tak, men har av og til et såkalt skjermtak (ikke del av bygningens tak).
En veranda er et ytre oppholdsrom innebygget eller tilbygget i en bygning med en eller flere yttervegger fjernet , eller erstattet av glassvegger (glassveranda).
En veranda kan ligge i alle etasjer, og oftest har den tre vegger, gulv og tak, og er en del av bygningen eller tilbygget slik at den er et uterom med minst to vegger, gulv og tak. Adgang til slik veranda er som oftest fra innsiden. I villaer fra slutten av det nittende århundre er ofte verandaen et toetasjers tilbygg, med hageadgang fra verandaen i første etasje. I det tyvende århundre er verandaen særlig kjent som uteplass i blokkleiligheter. Her kan man si at verandaen er innebygget, da taket på den ene verandaen er gulvet på verandaen i etasjen over, og sideveggene er også sidevegger i naboenes verandaer. Disse løper i hele bygningens lengde. Disse verandaene har rekkverk, mur eller ballustraden på den "åpne" siden. Og ofte er den "åpne" siden utstyrt med en glassvegg som kan åpnes og lukkes.
En terrasse er en planert avsats for uteopphold, med eller uten platting med direkte atkomst fra terreng, og som ikke overbygd. Ordet brukes også om hus bygd i bratt terreng som følger terrenget, samt uteplasser på bygningstak.
Kilde: Wikipedia