At vi nordmenn kaster mye mat har de fleste vel fått med seg. Datomerkingen «Best før» har den siste tiden fått mye av skylden, og er etter påtrykk fra blant annet miljøvernbevegelsen i ferd med å få tillegget «ofte god etter» på de fleste matvarer. Men hos mange er kjøleskapet en av grunnene til at mye mat kastes. Det er verdt å huske på at ved en god opprydning – og ved å holde det ryddig – sparer man ikke bare miljøet, men også lommeboka. Hvert rømmebeger som spises opp i stedet for å mugne bakerst på hylla er penger spart.
Organisering
Mange organiserer kjøleskapet etter følgende prinsipp: Dytte ting inn der det er plass. Denne strategien bør endres, mener Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett.no.
Anne Marie Schrøder.- Begynn med å sjekke temperaturen: Sett et halvfullt glass vann inn i kjøleskapet og legg termometeret i det. På den måten får du sjekket hvilken temperatur varene faktisk har i kjøleskapet. Den skal ligge mellom to og fire grader.
Har du et eldre kjøleskap kan forskjellen mellom øverst og nederst i kjøleskapet ha betydning for hvilke varer du bør lagre hvor. Lett bedervelige varer bør ligge der det er kjøligst.
Halvparten av oss sjekker aldri temperaturen i kjøleskapet og vet heller ikke hvilken temperatur det bør være der.
Fisk og kjøtt nederst
Fisk og kjøtt skal ha det kaldest. Siden varm luft stiger bør disse varene ligge nederst i kjøleskapet. I nyere kjøleskap er det gjerne egne systemer.
- Les bruksanvisningen! Nyere kjøleskap har ofte en plan for hva som skal hvor, og det er lurt å følge den, oppfordrer Schrøder i Matvett.
Frukt og grønnsaker er gjerne ment å ligge i egne skuffer fra produsentens side.
- Ikke dytt for mye ned i disse skuffene. En pose ruccula har ekstremt kort levetid dersom den havner under potetene i en smekkfull grønnsaksskuff, påpeker Schrøder.
Videre anbefaler hun å ha en egen boks eller et brett til alt pålegget. Da kan du enkelt ta det ut og inn, og du risikerer ikke at noe av pålegget blir liggende bakerst på en hylle og mugne.
- Yoghurt, rømme og fløte er også logisk å oppbevare sammen på en egen hylle. Det har både med størrelse å gjøre, og med at disse produktene naturlig hører sammen. Selv oppbevarer jeg melk og juice i døren. I nyere kjøleskap er ikke dette noe problem. Men da kan du selvsagt ikke ha kjøleskapsdøren stående åpen i ti minutter av gangen mens du rydder inn og ut frokost og middag, sier Schrøder.
Middagsrestene
Middagsrester er den største andelen av maten vi forbrukere kaster. Rask nedkjøling og riktig oppbevaring gjør at du kan ha en restedag i uka, for eksempel restetorsdag. Når du setter inn maten i kjøleskapet bør du merke den med hva den er – og hva den kan brukes til neste gang. Grønnsaksrester kan for eksempel merkes med «Til grønnsakssuppe».
De høye tingene som ikke får plass andre steder, som ketsjup, sennep, åpnede glass, tacosauser og lignende kan oppbevares øverst.
Dersom dere er mange i husstanden som bruker kjøleskapet, og ikke alle er like ryddige, kan det være en ide å merke hyllene og skuffene, dersom de ikke allerede er merket fra produsentens side. Da holder kjøleskapet seg ryddig mye lenger.
Liste på kjøleskapsdøren
Har du en handleliste på kjøleskapsdøren eller i umiddelbar nærhet – så fyll inn basisvarer på den etter hvert som det tømmes.
- Når du skraper ut av rømmebegeret – så skriv rømme på handlelappen. Basisvarer som er kjekt å ha i kjøleskapet kjøper du kontinuerlig når det blir tomt. Da ender du ikke opp med tre halvfulle rømmebegre fordi du hver gang du trenger det til en middag er usikker på om du har, sier Schrøder.
Følger du disse enkle rådene holder det fint med en storrengjøring av kjøleskapet et par ganger i året, så sant du tørker opp søl og lignende når det oppstår. Og du – når du får rutine på dette merkes det faktisk på lommeboka.
