Ingen som så dem, kan vel glemme bildene av buken til gåsenebbhvalen som strandet på Sotra vinteren 2017. Magen var stappfull av plast, og det var åpenbart at hvalen, som var radmager, må ha lidd seg gjennom den siste delen av sitt liv.
Det var som om vi alle så plastavfallets sanne, fæle ansikt i den hvalens buk, og bevisstheten rundt bruk av ting som sugerør, poser, engangsbestikk, q-tips og annet ble en ganske annen hos mange forbrukere. Også produsenter av disse tingene syntes å ta alvoret inn over seg, og snart kom forsikringene om at plasten ville erstattes av mer miljøvennlige materialer – selvsagt ikke helt tilfeldigvis i takt med at EU igangsatte arbeidet med lover som forbyr en rekke engangsprodukter av plast.
Nå har det kommet en rekke erstatningsprodukter på markedet: Engangsgafler av maisstivelse, plastposer av biomateriale, engangskluter som er komposterbare, tallerkener laget av pressede palmeblader og så videre. Men hva betyr det, egentlig? Blir disse tingene borte i naturen, omtrent som epleskrotter, dersom jeg graver dem ned etter bruk? Skal jeg hive det i matavfallet, eller i komposten, eller kan jeg legge det på haugen med hageavfall, kanskje?
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis.
Komposterbart er ikke komposterbart i Norge
- I utgangspunktet er det slik at produkter som markedsføres som hundre prosent komposterbare, kun kan komposteres ved industriell kompostering. Det innebærer prosesser der man komposterer ting på høy varme, og slik kompostering har vi svært lite av i Norge, forklarer Hildegunn Bull Iversen i LOOP, en stiftelse som jobber for å få folk til å kildesortere mer og kaste mindre.
- Når du kjøper slike produkter skal du ikke kaste det i matavfallet. Mye matavfall går til biogass, og alt annet enn mat forurenser dette avfallet som råvare, sier Iversen.
Kommunikasjonssjef Kaia E. Ross Lind i Greve Biogass understreker at det kun er matavfall som skal i matavfallet de bruker til biogass.
- Komposterbare eller nedbrytbare produkter er dessverre ikke produsert for biogassproduksjon. Slike produkter vil nok ikke bli tilstrekkelig brutt ned i forbehandlingen, og vil derfor skilles ut som rejekt sammen med andre feilsorteringer. Dette betyr at det går til forbrenning på lik linje med restavfall, og burde da heller vært sortert direkte som restavfall hjemme, sier Lind.
Bioplast?
Begrepet «bioplast» forvirrer. Det både brukes og forstås upresist, opplyser Grønt Punkt Norge. Bioplast kan nemlig omfatte forskjellige produkter. Grønt Punkt Norge splitter begrepet i tre:
1) Biobasert plast: Dette er plast produsert fra biomasse, for eksempel vegetabilske oljer, mais, stivelse, sukkerrør og/eller cellulose
2) Bionedbrytbar plast: Plast som kan brytes ned av levende mikroorganismer som bakterier, sopp og larver til Co2 og/eller metan, vann og ny cellebiomasse.
3) Komposterbar plast: Bionedbrytbar plast som brytes ned under definerte betingelser.
For den jevne forbruker er det ikke lett å vite forskjellen, spesielt ikke dersom det ikke merkes tydelig hvor produktet bør kastes etter bruk.
- Plast som er laget fra biomasse, men som er merket med gjenvinnbar, kastes sammen med annen plastemballasje. Den kan gjenvinnes og vil benyttes som råvare i nye plastprodukter. Står det derimot at plasten er nedbrytbar, skal den ikke i plastavfallet. Da er sammensetningen slik at materialet ikke kan brukes i produksjon av nye produkter, sier Iversen i Loop.
Hus & Bolig har kontaktet Polarbröd, som pakker sine brød i plastposer merket «Sukkerrørspose 100% gjenvinnbar». Kommunikasjonsmedarbeider Kristin Simonsson bekrefter at posen skal avfallssorteres som plast.
Nilles engangsgafler av maisstivelse skal kastes i restsøppel, om ikke kommunen din opplyser om annet, lyder svaret når vi henvender oss til Nille. Mens Europris opplyser på sine nettsider at engangstallerkener av palmeblader kan komposteres som kvister og greiner, og anbefaler kompostkvern. Dersom man ikke kan kverne opp tallerkenene, anbefaler de restavfallssortering.
Frykter forsøpling
Kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge frykter at uklar merking av ulike erstatningsprodukter for oljebaserte plastprodukter vil kunne øke forsøplingen i naturen, fordi folk misforstår hvordan de skal håndteres.
- Det er i utgangspunktet ingen slike produkter du får kjøpt som er nedbrytbare i norsk natur. Alle produkter som sier de er nedbrytbare, anbefaler vi at du kaster i restavfallet, sier Ljøstad.
Hun trekker frem såkalt nedbrytbare hundeposer som et eksempel. Enkelte synes å tro at disse forsvinner om man legger dem igjen ute i skogen under en busk.
- Det gjør de ikke. Vi ser at det er mange misforståelser hos forbrukerne, og frykter mer forsøpling når EU-reglene om forbud mot visse plastprodukter settes ut i livet hvis de ikke merkes godt, sier Ljøstad.
Det er ventet at forbudet vil tre i kraft i løpet av 2020. raa@huseierne.no
