De svarte panelene glir fint inn i omgivelsene, selv om de tar ganske stor plass.
- Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i dette, og synes det er kjempegøy, sier Wilhelmsen, som selv jobber som fagansvarlig for fornybar energi i den ideelle miljøstiftelsen ZERO.
Han hadde lenge tenkt på at han ønsket å gjøre et enøk-tiltak i hjemmet, og funderte på hva han skulle velge. Han kom etter hvert frem til at solcellepanel ikke ville være noe dyrere enn for eksempel å etterisolere veggene, loftet eller bytte alle vinduene.
Liten innvendig målestasjon.
- I tillegg er det null vedlikehold, og vi slapp å bo på en byggeplass mens håndverkere jobbet, sier han.
Wilhelmsen forteller at naboene har vært positive, og at to andre i nabolaget også har skaffet seg solcellepanel på taket i ettertid.
Stor variasjon i produksjon
Solceller er både miljøvennlig og enkelt å holde orden på. Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye strøm som produseres, avhengig av årstid og vær. Hos familien Wilhelmsen på Bøler kan solcellene produsere like mye strøm på en fin dag i mai som i hele januar.
Desember og januar er ofte dårlige måneder, mens det begynner å ta seg opp igjen i februar. Så kommer de gode vårmånedene.
- Kaldt og sol er egentlig det beste. En kald marsdag kan være helt super, så slik sett er Norge mye bedre enn sitt rykte.
En annen ulempe er muligens at energien solcellepanelene produserer er ferskvare. Er du ikke hjemme når cellene lager mest strøm, får du heller ikke mulighet til å bruke strømmen og dermed spare penger.
- De produserer en del strøm midt på dagen når sola er sterk, men da er som regel ikke vi hjemme, kan Wilhelmsen fortelle.
Men er denne strømmen da helt bortkastet?
- Strømmen går da i stedet ut på strømnettet og videre til naboer. Når du leverer strøm på nettet blir 
En større målestasjon plassert i kjelleren.du en såkalt plusskunde, og jeg får faktisk betalt litt av Hafslund for strømmen jeg produserer som jeg ikke bruker selv. Sånn sett så lønner det seg nok å sette opp paneler på alt av tilgjengelig plass hvis du først skal gjøre det, sier Wilhelmsen.
Plusskunde
Hafslund har i dag omtrent 130 såkalte «plusskunder». Disse er i hovedsak som familien Wilhelmsen – privatkunder med solcellepaner på taket, som til tider av døgnet eller året produserer mer enn de selv bruker. Denne strømmen går da ut på nettet, og kundene får en spotpris og et lite påslag fra Hafslund.
- Men det de virkelig tjener penger på, er nok at de produserer sin egen strøm. Det er ikke mye de tjener på å selge overskuddet til oss, forteller Morten Schau, kommunikasjonssjef for Nett i Hafslund.
Han forteller at den første plusskunden var en solcelleentusiast i Asker i 2012. Siden har antallet vokst jevnt. Han forteller at økolandsbyen i Hurdal er stedet med størst tetthet av plusskunder, men at det også i Oslo, på Romerike, i Asker og Bærum er stadig flere med solcellepanel på taket.
- For oss er det ikke noe business å drive med dette, men vi er veldig positive til at folk som ønsker å produsere strøm på en miljøvennelig måte skal få gjøre det, sier Schau.
Han tror også at prisene på solcelleanlegg, og at det nå finnes flere aktører som tilbyr komplette anlegg med montering, vil gjøre det interessant for flere å kjøpe i årene som kommer.
Dyrt å installere
På Wilhelmsens tak på Bøler er det montert 12 paneler på 255 watt, som produserer i underkant av 3 000 kilowattimer i året. Før panelene ble montert brukte familien på fire omtrent 10 000 – 11 000 kilowattimer i året.
Prisen på det hele ble litt over 80 000 kroner, men gjennom Oslo kommunes støtteordning fikk familien dekket 40 prosent av kostnadene.
Tidligere i år utarbeidet WWF Norge og Accenture en rapport som ser nærmere på fremtidige muligheter for verdiskapning innen solkraft frem mot 2030. Rapporten trekker frem, ikke bare lite subsidiering, men også høye teknologikostnader og lave strømpriser som årsaker til at Norge ligger bak våre naboland i utbygging av solenergi.
I rapporten påpeker Pål Ødegaard, leder for Accenture i Norge, blant annet at det er hele 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland.
- Inntil videre er derfor hovedmotivasjonen for investeringer i solkraft gjerne andre faktorer enn lønnsomhet, som et ønske om å være tidlig ute med bruk av ny teknologi, bidra til en bærekraftig utvikling og tanken om å produsere sin egen strøm, skriver han i rapporten.
Einar Wilhelmsen tror også at det i hovedsak er miljøbevisste mennesker som interesserer seg for muligheten til å ha solcellepanel.
- Mange nordmenn tenker at solceller, det er noe man har på hytta. Men det viser seg at de faktisk produserer mer enn man har trodd. Vi ser at de anleggene som allerede har stått en stund produserer mer enn antatt. Men det kan selvfølgelig være store årsvariasjoner her også, på samme måte som med både vann- og vindkraft, sier han.
Tjene tilbake pengene?
Rapportskriverne har også regnet litt på hvor raskt et solcellepanel tjener inn seg selv, noe som kan variere ut ifra om kjøper benytter seg av støtteordninger eller ikke. Tallene er derfor noe usikre.
Får en huseier Enova-tilskudd vil det ta hele 27 år å tjene inn et solcelleanlegg på 4 kW på en privatbolig i Oslo-området. Et slikt solcellesystem kostet i 2015 i snitt 88 000 kroner.
Får huseieren derimot Oslo kommunes støtteordning, og bruker all elektrisiteten i egen bolig, vil prisen være tjent inn i løpet av omtrent 17 år.
Om de vil få igjen pengene de investerte, eller hvor raskt de vil få dem igjen, synes Wilhelmsen det er vanskelig å si noe om.
- For å kunne si noe om det må vi vite hva strømprisen og nettprisen er mange år frem i tid, og om reglene endrer seg – og det vet vi jo ikke, sier han.
- Solcelleenergi er en attraktiv løsning jeg tror vi vil se mye mer av i årene som kommer. Men for at flere skal ville ønske å slenge seg på må prisene ned og folk må vite at de vil få igjen pengene de investerer, mener han.
