I 1801 var det 39 411 husmenn i Norge. Den som ikke hadde rett til en gård før i tiden, hadde som oftest ingen annen utvei enn å rydde seg en husmannsplass. Ingen vet sikkert hvor gammelt husmannsvesenet er, men husmannsklassen ble tallrik på 1700-tallet og størst omkring 1850 da det  var nesten like mange husmenn som bønder. Etter det åpnet det seg flere muligheter for arbeid i byene eller i Amerika.

En husmann, plassmann, var i eldre tid en landarbeider som leide hus og/eller grunn av en gård. Ofte hadde de arbeidsplikt på gården. Utkommet var for de fleste meget magert. Fra 1928 fikk husmennene rett til å løse inn sine plasser, og denne adgangen ble benyttet i stor utstrekning.

Som kulturminner er husmannsplassene lite prioritert. I dag finnes det kun fire fredede husmannsplasser, og alle er lokalisert på Østlandet. De fysiske sporene er i stor grad blitt borte, skriver Lokalhistorisk magasin.

– For mange er epoken nært knyttet til fattigdom og avhengighetsforhold til jordeier, og ønsket om å bevare de fysiske minnene har følgelig vært svakt.

Nå settes husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad fra 1799 i stand med støtte av Kulturminnefondet og Aust-Agder fylkeskommuen, og du kan følge arbeidet på www.husmannsplassen.com eller ved å like Husmannsplassen på Facebook.