Ifølge strandsonestatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB) er tre tideler av den norske kystlinjen påvirket av menneskelige inngrep. Disse inngrepene i strandsonen er først og fremst knyttet til det som kalles bygningsnært areal.
- Vi opplever at strandsonen blir stadig mindre tilgjengelig i Norge. Vi er positive til hytteliv fordi det er med på å skape gode miljøer, men det må ikke føre til at områdene blir utilgjengelige. Tilgang til sjø og vann er et fellesgode som vi må verne om, og kommunene må våge å sette grenser når utbygging går på bekostning av fellesskapet, sier generalsekretær Lars Heimdal i Norsk Friluftsliv, en fellesorganisasjon for 16 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner.
Langs kysten på strekningen Rogaland til Finnmark er 70 prosent av strandsonearealet tilgjengelig for alle. Likevel er nesten en tredjedel av den potensielt tilgjengelige strandsonen på denne strekningen ansett som for bratt for opphold og ferdsel.
- Dette beskriver Norge ganske godt. Vi har masse kystlinje å ta av, men store deler av den er naturlig utilgjengelig. Da må vi sørge for å ta godt bevare den tilgjengelige strandsonen.
Bygging i strandsonen
I løpet av 2016 ble det ifølge Matrikkelen gitt 3 900 igangsettingstillatelser for bygninger i 100-metersbeltet langs Norges kyst. På grunn av etterslep i registrering i Matrikkelen er tallene for 2017 bare foreløpige tall. Omtrent 1 000 igangsettingstillatelser ble gitt for boliger i løpet av 2016. For fritidsboliger ble det gitt i underkant av 600 igangsettingstillatelser. Det årlige antallet igangsettingstillatelser for boliger i strandsoner har vært relativt stabilt siden 2005. I samme periode har antall igangsettingstillatelser per år for fritidsbygninger gått ned.
I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen.
- Omtrent 85 prosent av alle dispensasjonssøknader om å bygge i strandsonen blir innvilget. Selv om vi trekker fra enkle tiltak uten sjenanse for noen, er det åpenbart lettere å gi etter for krav fra enkeltpersoner og interessegrupper enn å forsvare det befolkningen som helhet er opptatt av og har behov for, sier Heimdal.
Hordaland er fylket som gir flest tillatelser. Færrest tillatelser ble gitt i Oslo og Buskerud.
For tette bånd lokalt
Heimdal mener at kommunene i alt for liten grad reagerer på ulovlige tiltak i strandsonen og andre viktige naturområder. Dette kan være fordi kommunene mangler ressurser, miljøkompetanse eller kanskje også fordi det i mindre kommuner er vanskelig å komme over en utbygger som du ikke er i slekt med, er kollega av, møter på foreldremøte eller i en lokal forening.
- I små kommuner er dette ekstra vanskelig og vi vet at det er et vanskelig tema. Relasjonene mellom forvalter og forbruker er i mange tilfeller altfor tette. Større kommuner vil sannsynligvis gjøre denne forvaltningen bedre og mer rettferdig.
Heimdal håper at bedre veiledning til utbyggere, raskere og strengere reaksjoner på ulovlige tiltak vil forhåpentligvis begrense behovet for bøtelegging og fengsling i framtiden.
- Vi oppfordrer nyvalgte lokalpolitikere å bevare strandsonen som kilde til rekreasjon og opplevelsesverdier for kommende generasjoner. Da må de også innimellom våge å si upopulære «nei», og reagere strengt på vesentlige brudd byggeforbud, sier han.
Minst tilgjengelig
Det er Oslofjorden som er den strandsonen som er minst tilgjengelig. Her er bare rundt 30 prosent av arealet tilgjengelig for allmenheten, og 60 prosent av strandsonen er bygningsnært område. Fylkene langs Oslofjorden har også den største økningen i andelen påvirket strandsoneareal, ifølge SSB.
Strandsonen på Sørlandet er mindre påvirket enn langs Oslofjorden, men er likevel under sterkt utbyggingspress. Nesten halvparten av strandsonearealet anses som ikke tilgjengelig, og en tredjedel er bygningsnært.
500 kvadratmeter hver
Fordeler man tilgjengelig strandsone likt mellom alle som bor i Norge, har hver innbygger omkring 500 kvadratmeter hver i snitt. I tettbefolkede områder er det mye mindre tilgjengelig strandsone per innbygger enn i mer grisgrendte strøk.
I flere kommuner langs Oslofjorden er det mindre enn 10 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i kommunen. Også kommunene rundt store byer som Stavanger, Bergen og Trondheim har lite tilgjengelig strandsoneareal til innbyggerne.
