For åtte år siden snakket Nils Christian Fossdal med naboene i den over 100 år gamle tomannsboligen i Stavanger. Samtaleemnet var en av husets murvegger – en hvit vegg uten vinduer.
– Det var en «ingenting-vegg». Man fikk følelsen av at det stod klart til å bygge et nytt hus tett inntil, sier Fossdal.
Både Fossdal og kona er opptatt av nuart, og til deres store glede synes også naboene at det var en god ide å stille veggen til disposisjon for mulige kunstnere via den årlige nuartfestivalen i Stavanger.
– Plutselig en dag stod det to karer utenfor med hettegensere, spraybokser og stige. Vi ble veldig fornøyd med resultatet.
Jenta på veggen
Mannen som stod utenfor huset deres, var kunstneren David Choe, som malte en versjon av sin kjente City Girl på tomannsboligen. Nå, sju år senere, har eierne nylig malt over kunstverket. Det var imidlertid med tungt hjerte, og rett og slett fordi veggen trengte vedlikehold.
SJU ÅR: Nils Christian Fossdal var storfornøyd med kunsverket på huset sitt, men etter sju år var det ganske falmet, og veggen trengte vedlikehold. Nå er veggen hvit igjen og klar for ny veggkunst. Foto: Ian Cox
Choe er kjent i miljøet verden over, og dekorerte blant annet lokalene til Facebook den gangen de var i oppstartsfasen. Kunstneren fikk den gangen valget mellom kontanter eller aksjer i selskapet, og valgte det siste, noe som gjorde ham til mangemillionær da Facebook ble børsnotert i 2011.
Selv om en del av avtalen var at kunstnerne kan gjøre hva de vil med den tomme veggen som stilles til disposisjon, var Fossdal aldri redd for at det skulle dukke opp noe skjemmende på husveggen hans.
– Det er en del av avtalen. De har frihet til å lage hva de vil, og jeg som huseier har frihet til å fjerne det hvis jeg ikke liker det. Jeg hørte rykter om at de egentlig skulle male noe annet på huset vårt, men at de ombestemte seg da de så at veggen lå i et barnevennlig nabolag, sier han.
Hva kan du gjøre?
Jenta på veggen hos Fossdal har vært svært populær de årene hun fikk leve, og Fossdal forteller at de fleste naboene har vært positive. Turistbusser har kjørt sakte forbi, og mange trekker frem telefonen for å knipse et bilde. Kunstverk på boligbygg er heller ikke et sjeldent syn i Stavanger. Også i Bergen, Oslo og andre byer kan du få øye på fargerike kunstverk i bybildet.
Bildekunst på en bolig i Stavanger. Foto: Ian Cox
Men kan du som huseier egentlig føre opp hva du vil på husveggen din?
– Det er naboloven som setter grenser for hva du kan og ikke kan gjøre. I utgangspunktet har du råderett over egen eiendom med mindre du gjør noe som er til særskilt sjenanse eller ulempe for naboene dine. Hvis kunsten eller fasadeendringene ikke er veldig prangende eller bryter altfor mye med miljøet, er det nok sjelden noe problem.
Det sier Espen Kheradmandi, advokat hos Huseiernes Landsforbund. Har du lyst til å male kunst eller ha graffiti på husveggen din, anbefaler han å sjekke om det er noen spesielle lover og regler som gjelder i ditt område før du begynner.
– Det kan i noen tilfeller være søknadspliktig som fasadeendringer. Hvis det er det og du ikke har søkt kan kommunen ilegge deg mulkt til det fjernes, sier han.
Og selv om det ikke er søknadspliktig, vil det muligens være noen steder streetsart er mer populært blant naboene enn andre steder.
– På en bygård på Grünerløkka er det nok mer akseptert med streetart enn i Ullevål Hageby, tror Kheradmandi.
Nabohenvendelser
Kheradmandi forteller at de i Huseiernes Landsforbund får mange henvendelser som gjelder nabokrangler. Noen av disse handler om misnøye med fasadeendringer, og innimellom endring av farge på boliger. Det er imidlertid sjelden det gjelder kunst og graffiti.
Til glede eller irritasjon? Foto: Nina Granlund Sæther
– Det hender noen er misfornøyde etter at naboen har malt huset sitt i en knæsj farge. Kunst blir jo litt mer subjektivt og vanskeligere å bedømme.
– Hvis det er snakk om kunst av historisk verdi, eller av kjente kunstnere, vil det nok svekke eventuelle klager fra naboer.
Hos Fossdal i Stavanger er nå husveggen hvit og ny. Nå håper de at noen igjen vil kunne bruke den som lerret.
– Vi håper virkelig det kommer noe nytt her etter hvert. Vi skulle gjerne hatt jenta på veggen lenger, men det sier seg selv at kunst laget med spraybokser på en vegg i Stavanger ikke kan vare evig med været vi har her. Den begynte å falme veldig, sier han.
Verneverdig?
Som boligeier har du altså i utgangspunktet råderett over egen eiendom, og Fossdal ville gjerne beholdt jenta på veggen lenger om det var mulig. Men hva hvis det er motsatt – at du har noe på veggen din som du ønsker å fjerne, men som andre mener bør få stå? Kan noen bestemme at kunsten bør vernes og at du ikke får fjerne den?
Kheradmandi i Huseiernes Landsforbund kjenner ikke til noen tilfeller hvor kunst på boligbygg har blitt fredet som kulturminne av Riksantikvaren eller vernet med hjemmel i plan- og bygnings-loven. Han utelukker imidlertid ikke at det i noen tilfeller kan være aktuelt.
– Du har jo ikke full råderett over boligen din hvis den er bygget på en spesiell måte eller til en spesiell tid. På samme måte er det vel mulig at et kunstverk kan anes som verneverdig hvis det for eksempel har hatt en historisk betydning eller kanskje er laget av en betydningsfull kunstner, sier han.
I september tok Stavanger Aftenblad opp temaet om mulig vern av gatekunsten i byen. Walter Wehus, blogger og redaktør for Street Art Bergen, sier til avisa at han forstår tanken bak, men at han er skeptisk til å ramme inn gatekunst med pleksiglass eller lignende.
– Det lages på gata, gjerne ulovlig, og ingen forventer at det skal leve evig. Noen verk forsvinner etter et par dager. En del av grunntanken er at det stadig kommer nye bilder. Hvis vi skal ta vare på alt, sitter vi igjen med et byrom som har sluttet å være dynamisk og spennende, sier han.
