Det var i forbindelse med en bacheloroppgave at fire studenter fra Høgskolen i Oslo undersøkte rør-i-rør-konstruksjoner på byggeplasser i Oslo-regionen i perioden januar til mars. Sanitæranleggene befant seg både i eneboliger og leilighetskomplekser. Takstsjef Lars Angell i Tryg forsikring bisto studentene i arbeidet.
Feil klamring
Angell forklarer at størsteparten av feilene som ble avdekket ikke ville føre til vannskader. Hovedsakelig var det feil og mangelfull klamring (altså festing) av rørene som gikk igjen. Dette vil sluttkunden merke lite til i hverdagen, men derimot vil det oppdages dersom det oppstår en lekkasje i et vannrør som gjør at det må skiftes ut.
- Rør i rør betyr at vannrøret ligger innenfor et varerør. Dersom det blir lekkasje i vannrøret, ledes vannet inn i varerøret og ut til rom med sluk, i stedet for at det trekker inn i veggen. Ved lekkasje skal man kunne skifte ut vannrøret uten å rive ned veggen. Men dersom klamringen er for dårlig vil man ikke få til dette. Da vil man i verste fall måtte inn i veggen og åpne opp for å få skiftet vannrør, sier Angell.
Mye av poenget med rør-i-rør-konstruksjonen er dermed borte. Du unngår altså vannskade i veggen, men du må likevel rive veggen opp dersom et vannrør sprekker. Kravet i teknisk forskrift om at rørene skal være utskiftbare vil dermed ikke være oppfylt.
Selger lite
Salgsinformasjon fra produsentene av rør-i-rør-systemer synes å bekrefte mistanken om at det slurves med klamringen i rørbransjen, forteller Angell.
- Jeg har akkurat snakket med en del leverandører av rør-i-rør-systemer. De sier at salget av klammer er langt lavere enn antall solgte rørmeter skulle tilsi, sier Angell.
- Kan dette være bevisste forsøk på å spare penger fra entreprenørenes side?
- Noen vil kanskje spare både tid og penger, sier Angell, som forteller at mange bruker patentbånd i stedet, som er billigere og kan være enklere feste – men som ikke vil holde godt nok ved en utskiftning. Han tror den nedslående statistikken også kan skyldes uvitenhet og språkproblemer på byggeplassen.
- Jeg tror ikke de kjenner til konsekvensene av feil utførelse. Det kan også være vanskelig å få ting riktig når folk ikke snakker norsk, og kanskje i tillegg har mangelfull engelsk – vi har sett en del eksempler på det, sier Angell.
Ufaglært arbeidskraft
Rørbransjen selv peker også på uvitenhet og ufaglært arbeidskraft som problemområder på byggeplassene:
- Det gjøres nok en del feilinstallasjoner grunnet uvitenhet og at byggherrer benytter ufaglært arbeidskraft. I tillegg er det nok også mange privatpersoner som installerer selv uten å kjenne til lover og regler for installasjonen, sier Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling hos Rørentreprenørene Norge. Han understreker at han ikke kjenner til denne undersøkelsen utover det som har kommet frem i mediene, men påpeker at bransjen jobber med å forbedre seg.
- Vi jobber kontinuerlig med forbedring av både fagutdanningen via skoleverket, våre opplæringskontorer og medlemsforetak. I tillegg arbeider vi aktivt i råd og komiteer i aktuelle miljøer, blant annet i Vannskadekontoret. Når slike rapporter dukker opp setter vi enda mer fokus på hvordan bransjen kan forbedre seg.
- Hvordan skal sluttbruker kunne stole på at rørleggeren gjør en skikkelig jobb?
- Sluttbruker er trygg når hun eller han velger et seriøst rørleggerforetak, se www.skikkeligrørlegger.no for ytterligere informasjon. Ved å velge et av våre medlemsforetak får du også tilgang til Håndverkerklagenemnda dersom noe skulle gå galt, sier Tobiassen.
