- Legionellabakterien er en vanlig vannbakterie og er utbredt over alt i landet. Så lenge den kun holder seg i rennende vann er den ikke farlig. Det er først når den kommer i innretninger som avgir det vi kaller aerosoler, altså forstøvet vann, at det er bekymringsverdig. Da kommer bakteriene inn i lungene kan forårsake legionærsykdom eller pontiacfeber, sier avdelingsdirektør Truls Krogh i avdelingen for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet.

Overalt i hjemmet

Bakterien kan finnes alle steder hvor vann passerer og blir stillestående. Bakterien trives best når vannet når over romtempertur.

- Først og fremst er det ikke farlig å drikke vann som inneholder legionellabakterier. Setter du vannet i vrangstrupen kan det derimot være farlig, for da kommer det inn i lungene. Bakterien kommer fra naturen med vannet og kan fort unnslippe vannverkets renseanlegg. Derfor er hjemmet en like potensiell smittekilde som for eksempel offentlige bad, sier Krogh.

Den vokser like godt i kjøkkenkrana som noe annet sted.

Usikker statistikk

- Statistikken over legionellasmitte i Norge er preget av relativt store mørketall. Å stille en legionelladiagnose er vanskelig og smitten oppfører seg som en lungebetennelse. Mange som får påvist lungebetennelse har kanskje i realiteten legionella, sier han.

I Trondheim ble det gjennomført en studie med spesielt fokus på legionella for å avdekke hvor mange som egentlig blir smittet. Resultatet ble at Trondheim hadde tre til fire ganger så høy andel legionellasmittede som landsgjennomsnittet.

- Dette viser at vi mest sannsynlig avdekker for få tilfeller av denne smitten.

I følge Folkehelseinstituttet er dødeligheten i Norge relativt lav. Den ligger på mellom tre til fem prosent. Unge og friske personer er lite utsatt, mens personer fra 55 år og opp og røykere er ekstra utsatt.

Ikke i damp

En vanlig sammenblanding er å tro at forstøvet vann er det samme som damp. Det er det ikke. Ettersom legionellabakterien ikke overlever temperaturer fra 65 grader og høyere vil den ikke forekomme i damp.

Vi hører mest om den i forbindelse med boblebad. God rengjøring av karet og dysene hindrer at bakteriene yngler. Husholdningsklorin er et effektivt middel. På hytter hvor karet brukes sjelden bør man rengjøre hver gang det er blitt brukt, men brukes det ofte holder det med månedlig rengjøring.

- Når vanndråper sprekker vil kunne puste inn fragmentene av dråpene som blir liggende i luften. Dette er aerosoler. Da får vi bakterien ned i lungene. Et boblebad som brukes som et vanlig badekar er derfor ufarlig. Da er det stilleliggende vann. Dusjhoder, steamdusjer og liknende er også potensielle smittekilder. Derfor er det viktig at man holder høy temperatur varmtvannsberederen, sier Krogh.

Dusjhoder og slanger kan også behandles med husholdningskloring. Dette er lurt å gjøre før man tar dusjene i bruk etter en ferie.