Når du skal bygge nytt bad eller kjøkken er det gjerne mange fagfolk som er innom: Rørleggere, elektrikere, murere, tømrere, malere og kanskje enda noen til. Alle har sitt fagområde, men ingen har det overordnede blikket, som forhindrer at elektrikeren borer gjennom en ellers tett membran, eller som sikrer at murer og rørlegger sammen finner frem til den beste slukløsningen. Det er ofte den overordnede samkjøringen av de mange fagene som går galt når bad og kjøkken får vannskader, viser undersøkelser utført av Lars Erik Fiskum ved Vannskadekontoret på Sintef byggforsk.
Overordnet ansvar
- Dette er hovedårsaken til at vi alltid anbefaler folk som skal pusse opp, renovere eller bygge nytt bad å bruke håndverkere som følger våtromsnormen. Velger du håndverkere som bruker våtromsnormen er du sikret at noen har det overordnede ansvaret for at én yrkesgruppe ikke kommer inn og ødelegger for det en annen har gjort, forklarer Fiskum.
I utgangspunktet skal det være fullt mulig å bygge vanntette våtrom ved å følge teknisk forskrift. Men uten en funksjon som overvåker helheten, viser det seg i praksis at det likevel ofte går galt.
- Men hvor vanskelig kan det egentlig være å bygge vanntett?
- Ja, det hender det at jeg også lurer på. Jeg skjønner ikke at det kan være så mye lekkasjer som det faktisk er. Men jeg ser fryktelig mye dårlig håndverk, og et bad kan ikke være 99 prosent vanntett, det må være hundre, sier Fiskum.
Bedre bad, dårligere kjøkken
Han påpeker at arbeidet med våtromsnormen de siste 10-20 årene riktignok har gitt resultater.
- Det har vært mye fokus på å bygge bedre baderom i bransjen de siste årene, og det synes på skadetallene for bad – de har gått ned. Men nå er kjøkkenet det nye problemområdet. Der har vi ikke tilsvarende fokus, og det gjenspeiles i skadeomfanget, sier Fiskum.
Mens det tidligere var slik at de fleste vannskader skjedde på bad, ligger overvekten nå på kjøkken, der ca hver tredje vannskade oppstår. Tallene er fra Sverige, men forholdsvis lik byggemåte gjør at de er overførbare til Norge.
- Betyr dette at jeg bør ha håndverkere som følger våtromsnormen også når jeg skal renovere kjøkkenet?
- Nei, men problemene på kjøkken er noen av de samme som på baderom, nemlig manglende overordnet blikk og ansvar: Du har kanskje en rørlegger som trekker rørene i skapet under vasken, og så kommer de som skal installere kjøleskapet og borer seg inn det rørleggeren har lagt opp, og så er det kanskje ingen av dem som har det overordnede ansvaret for å installere vannstopper, avslutte på riktig måte eller sørge for at helheten holder vann i lengden, sier Fiskum.
I tillegg kommer det at ingen opplyser kunden om forventet levetid på produktene eller om deler som må skiftes på grunn av slitasje etter en viss tid.
Til sammen er dette slike ting øker skadefaren.
Kunne snakket mer sammen
I Rørentreprenørene Norge, som er en bransjeorganisasjon for rørleggere, er fagsjef Are Skaar Nielsen ikke ukjent med at vannlekkasjer skjer som følge av dårlig samarbeid mellom yrkesgruppene.
- Vi kunne godt snakket mer sammen. Etter innføringen av rør-i-rørsystemet har vi opplevd en del flere vannlekkasjer på grunn av spikring gjennom rør. Det er et typisk problem som oppstår når ingen forteller hvor rørene er lagt. Ellers ser vi at de punktene hvor det er overlapping mellom fagene er typiske farepunkter. Lekkasje fra sluk er et typisk problem: Her er det rørleggeren som leverer sluket, men så er det gjerne murer, tømrer eller flislegger som legger membranen. Det er ikke helt uvanlig at én yrkesgruppe kommer inn og endrer på noe som i utgangspunktet var riktig, slik at de får det til å passe fra sitt perspektiv, sier Nielsen.
Han anbefaler folk som skal bygge eller pusse opp bad eller kjøkken å ha ett firma som koordinerer hele jobben. Samt å etterspørre dokumentasjon på alt, helst med bilder.
- Det er krav om dokumentasjon av våtrom i lovverket, men å etterspørre det som forbruker vil gi en ekstra trygghet på at du vil få oversikten over hva som er gjort og hvordan, sier Nielsen. raa@huseierne.no