Tekst: Kari G. Dølgaard
Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun fem til ti prosent av boligens totale ytterflater, kan vinduene stå for opp mot 40 prosent av boligens varmetap.
Det kan derfor være en smart investering å bytte ut vinduer som gir kaldras og energitap.
U-verdi i vinduer
En U-verdi er et mål på hvor god varmeisolasjon en bygningsdel har.
En lav U-verdi for vinduer betyr at vinduet har en god isolasjonsevne.
Byggteknisk forskrift (TEK17 §14-3) har i dag et minstekrav for nye vinduer med U-verdi på 1,2.
U-verdien er bedre desto lavere den er. Hvis du kjenner til boligens byggeår og har originalvinduer, får du her en indikasjon på dine vinduers U-verdi:
- Passivhus (NS 3700) - U-verdi på 0,8
- Nye forskrifter 2007 - U-verdi på 1,2
- Byggeforskriftene 1997 - U-verdi på 1,6
- Byggeforskriftene 1987 - U-verdi på 2,4
- Byggeforskriftene 60-70-tallet – U-verdi på 2,6
- Byggeforskriftene 40-tallet – U-verdi 2,8
I Enovas liste ser vi altså at vinduer satt inn eller skiftet så sent som på 90-tallet har en høyere U-verdi enn dagens krav til U-verdi på 1,2.
Har vinduene dine en U-verdi over 1,2 er de altså modne for utskiftning.
Derimot skal vinduer i boliger bygget etter 2007 ha gode nok vinduer ifølge minstekravene i dagens forskrift.
Type vindu og totale U-verdi
En U-verdi målt midt på glasset vil bli lavere enn når ramme og karm regnes med. Jo tykkere glass og ramme, desto bedre isolasjon.
Denne listen beskriver forskjellige typer vinduer og U-verdien målt på hele vinduet:
- Enkelt glass i ramme – U-verdi på 5,0
- To glass i koblet vindu – U-verdi på 2,4
- Tolags isolerrute – U-verdi på 2,4
- Tolags isolerrute med ett belagt glass og luft – U-verdi på 1,6
- Tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass – U-verdi på 1,4
- Tolags isolerrute med belagt glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm – U-verdi på 1,2 til 1,1
- Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm – U-verdi på 1,1 til 0,9
- Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, isolert ramme og karm – U-verdi på 0,9 til 0,7
Hva slags vindu har jeg?
Alle isolerglassvinduer skal være merket med dato og egenskaper (produsent) i avstandslisten mellom glassene.
Hvis du har gamle vinduer med isolerglass, kan de ha vært produsert fra 1965:
- Norske isolerglass datert fra og med 1965 til og med 1975, og utenlandske isolerglass datert til og med 1979, inneholder PCB (må leveres som spesialavfall hvis de byttes).
- Norske isolerglass produsert etter 1975 og utenlandske isolerglass produsert etter 1979 (inneholder ikke PCB).
- Vinduer med to perforerte eller hullstiplede linjer på hver side i avstandslisten er produsert etter 1979.
- Isolerglass merket med blekk i avstandslisten og isolerglass merket «Thermopane» er produsert etter 1979.
Energispareglass
Energispareglass består av to- eller trelags glass. I tidligere år var rommet mellom glassene fylt med luft.
I dag brukes vanligvis gassen argon, fordi gassen isolerer bedre enn luft. På avstandslisten vil du da for eksempel finne koden 4-15AR-4.
Bokstavkoden AR betyr at det er argongass mellom glassene, og vinduet er da forholdsvis nytt.
Et vindu med tolags isolerglass produsert etter 2007 skal ha en U-verdi på 1,2, og er altså godt nok i henhold til dagens minstekrav for U-verdi i nye vinduer.
Et vindu med trelags isolerglass produsert etter 2007 skal ha en U-verdi på 0,8, som altså er bedre enn minstekravet for nye vinduer.
Forskjell på eldre og nyere boliger
Bygger du et nytt hus, vil et trelagsvindu være standard etter kravene i TEK17.
Nye boliger er tettere (bedre isolert) enn eldre boliger, og det er viktig at isoleringsevnen til vinduene samsvarer med isoleringsevnen til boligen.
Derfor anbefales det ofte å velge tolagsvinduer til en bolig som renoveres eller pusses opp.
Setter du inn trelagsvinduer, som i tillegg til å være de mest isolerende også er betraktelig tyngre enn tolagsvinduer i en eldre bolig, kan du risikere å få kondens og is på utsiden av vinduet.
Det gjelder spesielt i boliger hvor det er lite isolasjon i veggflatene rundt vinduene.
Dersom du er i tvil om du skal velge tolags- eller trelagsvinduer, rådfør deg med en tømrer eller en glassmester.
En engangsinvestering
Et vanlig norsk trevindu bør holde i 30 år, kanskje så lenge som 50 år, noe som vil bero på vedlikehold, klimabelastning og hvilket bygg de skal inn i.
Vinduer skifter du altså sannsynligvis bare en gang i løpet av botiden i boligen.
Har du et gammelt hus med bevaringsverdige vinduer, eller gamle vinduer i helt fin stand?
Huskeliste når du skal kjøpe vindu
- Velg vinduer med bedre U-verdi enn forskriftskrav (1,2), dette er normalt 3-lags vinduer.
- Enova anbefaler vinduer med U-verdi på 1,0 eller bedre.
- Passivhusvinduer skal ha U-verdi på 0,8 eller bedre.
- Velger du likevel 2-lags vinduer, bør disse ha varmkantlist for å unngå kondens- og rimdannelse på glassets nedre del.
- Vurder om du har behov for vinduer med ekstra støydemping og solavskjerming.
- Hvor mye vedlikehold krever vinduet?
- Vinduer bør være godkjent av Norsk Dør- og Vinduskontroll, og det er viktig at de blir korrekt montert uten luftlekkasjer rundt vinduet.
- Dersom du ikke skal gjøre jobben selv, bør du be om pris inklusive montering.
- Vendbare vinduer over andre etasje bør være innadslående, slik at de enkelt kan rengjøres og vedlikeholdes fra innsiden. Det finnes også selvrensende vinduer på markedet.
- Vinduer bør ha barnesikring.