Tekst: Kari G.Dølgaard
Det er de 10 første centimeterne med isolasjon som gjør hovedjobben med å holde kulden ute, og lenge var det ikke lønnsomt å etterisolere dersom man ikke likevel måtte skifte kledning.
De skyhøye strømprisene vi nå har gjør at dette regnestykket ikke lenger stemmer.
Tenker du å gå i gang med et slikt prosjekt, bør du planlegge godt. Det kan Huseiernes bygningsrådgiver, tidligere tømrer og takstmann Anders Stensrud, hjelpe deg med.
Bli kjent med boligen din
Før du går i gang med oppussing er det alltid smart å bli godt kjent med boligen din slik at du unngår kostbare og unødvendige tiltak.
Det er også viktig å få tilstrekkelig oversikt slik at du ikke begynner i feil ende av et prosjekt.
Halvparten av den norske boligmassen er boliger bygget på 70-tallet og tidligere. Før 1940 var boligene ofte uisolerte.
Etter 1940 brukte man kanskje papp og/eller sagflis eller spon, mens det senere i perioden og frem til 1970 kom vindsperre og tynne isolasjonsmatter.
I boliger bygget fra 1970 til 1995 ble den vanligste isolasjonen i vegger og tak glassvatt, steinull eller cellulose. Tykkelsen var på 10 cm i begynnelsen av perioden og ble på slutten av 70-tallet økt til 15 cm.
I dag ligger kravene på isolasjon i veggene på rundt 25 cm i tykkelse.
Unngå uønskede konsekvenser
En konsekvens av at man etterisolerer yttervegger blir at man fjerner eller minsker en konstruktiv beskyttelse, som i dette tilfellet er takutstikket.
Med tradisjonell utvendig etterisolering vil veggen bli tykkere. Takutstikket, som skal beskytte fasaden mot nedbør, vil da bli tilsvarende mindre og ikke lenger fylle den tiltenkte rollen som beskyttelse.
Husveggene vil bli utsatt for en større klimapåkjenning, som for eksempel direkte slagregn, og behovet for vedlikehold vil øke.
Stensrud, som alltid er på utkikk etter nye og innovative løsninger for å hjelpe Huseiernes medlemmer med gode råd, har også funnet et smart produkt til dem som ønsker å etterisolere.
- Når man velger å etterisolere, så anbefaler jeg å benytte et system som heter Glava Veggplate 31, sier han.
Årsaken til anbefalingen er at isolering med Glava Veggplate 31 kan minimere veggtykkelsen og forbedre U-verdien sammenlignet med en tradisjonell etterisolasjon. I tillegg minimeres problemet med et redusert takutstikk.
- Produktet finnes i tykkelsene 48, 68 og 98 mm, og er laget for å isolere utenpå bindingsverks- eller massivtrekonstruksjon, forklarer han.
Han kan også fortelle at platene er formfaste, enkle å bearbeide og å montere.
Systemet egner seg like godt til etterisolering som til isolering av nybygg, og gir et tilnærmet homogent/kontinuerlig isolasjonssjikt som reduserer kuldebroer og gir veggen større varmemotstand.
Monter vinduene litt inntrukket
Når du først velger å etterisolere, kan det også være smart å vurdere å sette inn nye vinduer. Det er fordi gamle vinduer ofte utgjør 40 prosent av varmetapet i boligen.
Da anbefaler Stensrud at vinduene blir montert litt inntrukket i fasaden. Praksisen er allerede utprøvd i Sverige, og er noe Sintef også anbefaler 543 (byggforsk.no)
Dersom du allerede har ganske nye vinduer kan det være at du ønsker å beholde dem. Men flytte dem må du sannsynligvis likevel når du etterisolerer.
- Det er fordelaktig å plassere vinduene lenger inn i konstruksjonen der dette er mulig fordi en inntrukken plassering av vinduet vil redusere varmetapet rundt vinduet og samtidig redusere slitasjen på overflatene av vær og vind, forklarer Stensrud.
Lavest varmetap, og dermed lavest kuldebroverdi, oppnår en når utvendig overflate av vinduskarmen er minst 30 mm innenfor vindsperren.
En slik plassering vil også redusere faren for kondens på innvendig glass.
Isolasjon av loft
Et dårlig isolert loft kan utgjøre store varmelekkasjer, derfor vil etterisolering av et slikt loft også gi stor gevinst på sikt.
Stensrud mener at innblåst isolasjon på loft kan gi et bedre resultat enn tradisjonell isolering.
- Blåseisolasjonen fyller rundt alle hindringer i konstruksjonen, forklarer han.
I tillegg kan det ofte være tidkrevende å isolere et loft med matter. Til sammenligning kan 100 kvadratmeter med loft kan isoleres på ca. 1 time med blåseisolasjon.
Men før du eventuelt går i gang med isolering av loftet, må du kontrollerer at det er lagt fuktsperre i taket under loftet.
- Hvis det mangler fuktsperre bør gammel isolasjon fjernes, og ny dampsperre etableres før isoleringen kan utføres, sier bygningsrådgiveren.
Det er også viktig at lufting ved raft er korrekt utført med forlengelse av raftepapp på 15 til 20 cm over ønsket isolasjonstykkelse.
I tillegg bør det lages en karm rundt loftsluken som går ca. 5 cm over ønsket isolasjonstykkelse.
- Husk også at du etablerer en inspeksjonsbro, for senere inspeksjon av loft og pipe, påpeker Stensrud avslutningsvis.
Om blåseisolasjon
Det finnes flere typer blåseisolasjon med litt ulike egenskaper.
Blåseisolasjon av resirkulert glass er fint å benytte på hus fra 1960-2010
Blåseisolasjon av Steinull er godt egnet der det også må tas hensyn til brannsikkerhet.
Blåseisolasjon av trefiber har unike egenskaper når det gjelder fukt.
- Derfor anbefaler jeg å benytte dette på hus bygget før 1960, sier Stenrud.
Trefiberisolasjonen kan ta opp, transportere og avgi fukt i mye større grad enn andre isolasjonstyper, og årsaken til dette er at trefiberisolasjon er et hygroskopisk materiale.
- Dette reduserer faren for kondens i konstruksjonen og relaterte byggeskader, påpeker Stensrud.