En kjapp prat med tømrermester Bård Fornebo i Disen Bygg kan ta motet fra noen hver:
- Det er ingen quick fix, dessverre. Ingen produkter er verken idiotsikre eller super-enkle. Hadde produktene vært så enkle og greie som reklamen ofte tilsier, hadde jo vi håndverkere selvsagt brukt dem. Men det er en grunn til at vi har en hang til enten å helsparkle eller dekke veggene med gipsplater: Det gir det beste resultatet, sier Fornebo.
Han er for øyeblikket opptatt med oppussing av kontorlokaler i Oslo, hvor vi har fått låne en gammel strietapetvegg til å prøve oss litt på. Planen for alle strieveggene utenfor vår testsone er imidlertid klare:
- Siden dette er gamle murvegger, kommer vi til å lime på 12 millimeter gipsplater for å dekke strietapeten. Det blir det beste. Så må de sparkles og tapes i skjøtene. Fordi de bygger nokså høyt krever det nytt listverk og nye foringer og karmer rundt vinduene, og alt det elektriske blir nytt. Så ja: det er omfattende, men det gir også best resultat, sier Fornebo.
Hva gjør du hvis elektriske ledninger ligger over strietapeten?
Men langt fra alle huseiere er ute etter så omfattende rehabilitering. Et vanlig ønske i privatboliger er å bare få glatte vegger, men for øvrig la resten være som det er. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort. Skal man dekke veggene med gipsplater støter man på problemer med stikkontakter og ledninger. Svært ofte ligger ledninger trukket langs en gulvlist eller en vinduskarm. Man kan ikke legge gipsplaten utenpå ledningen, og det vil se rart ut om man legger den inntil ledningen. Ofte blir det til at det elektriske anlegget i rommet rett og slett må legges om.
- I praksis ser vi da at prosjektene fort blir omfattende: Kunden ville egentlig bare ha glatte vegger i stua, men ender opp med å måtte ha elektriker som legger om ledninger og hele det elektriske systemet for å få det skjult inne i veggen. Slikt er naturligvis fordyrende, sier Fornebo.
Helsparkling av strietapet - for proffene
Et alternativ til gipsplater, som håndverkere ofte benytter seg av, er helsparkling. Da legges sparkelen oppå stria og pusses jevn. Sparkel bygger mindre, og du kan dermed komme unna ledningsproblematikken.
Men dersom dette skal bli pent, bør du ha godt håndlag og erfaring med slikt arbeid fra før. Det er heller ikke slik at helsparkling er lite arbeidskrevende.
Som oftest går man først på med en grov og tung sparkelmasse og deretter med finsparkel. Sparkelen må pusses og tørke mellom hvert strøk, og det er gjerne tre strøk som må til. Det hele må grunnes før det kan males.
Rehab-plater
Dersom vi beveger oss over på produkter som er bedre tilpasset oss uten fagbrev i håndverksfag, er det kanskje mest profesjonelle alternativet å bruke såkalt rehab-plater.
Dette er gipsplater som bare er 6 millimeter tykke, altså halvparten av vanlige gipsplater, og de er laget for å kunne dekke for eksempel strievegger på en litt enklere måte.
- Når de bygger såpass lite utover vil det være mulig å legge dem uten å fjerne for eksempel foringer rundt vinduer. De er også litt smalere enn de vanlige gipsplatene og sånn sett noe mer håndterbare for litt handy privatpersoner, forklarer Fornebo.
De to produkttypene som retter seg mest mot hobbyoppusseren er imidlertid veggfornyer-duk og en ny type rullesparkel med farge og betong-look fra Jotun. Men dekker de virkelig stria? Vi fikk hjelp av Konrad Gawryjolek i Disen bygg til å teste produktene.
Veggfornyer-duk
Veggfornyer-duk finnes i flere tykkelser, og det er viktig å kjøpe den som passer til strukturen du vil dekke. Du trenger altså ikke den aller tykkeste varianten dersom strukturen ikke er så altfor ujevn. Vi kjøpte den vi fikk anbefalt i byggvarebutikken til «vanlig» strie.
Konseptet virker nokså enkelt: Du bare ruller lim på veggen og fester veggfornyeren i limet. Omtrent som å tapetsere, bare at du slipper styret med mønstertilpasning. Men s å lett er det likevel ikke i praksis.
Veggfornyeren er langt tykkere, større og tyngre å jobbe med enn tapet. Den vi kjøpte var én meter bred, mot tapet som gjerne er 50-60 cm bred. Fordelen er at du får dekket mye vegg når du først får festet veggfornyeren, men ulempen er at det er vanskelig å feste de store flakene.
Å få festet veggfornyer-duken i limet er ikke bare lett.
- Her må man legge tjukt på med lim, for veggfornyeren er tung, forklarer Gawryjolek, som ruller ut godt med tapetlim i omtrent 110 centimeters bredde fra øvre del av veggen til nedre.
Deretter forsøker han å få festet veggfornyeren pent i limet. Det er ikke så lett. Den øverste delen fester seg, men sklir av igjen idet han jobber seg nedover. I praksis bør man nok være to når man jobber med denne. Det vanskeligste er likevel å få duken helt jevn når den først sitter.
- Det er tungt å stryke ut alle luftboblene, - og veldig vanskelig å få øye på dem, sier Gawryjolek mens han skyver og skyver luften ut med en myk sparkelspade og forsøker å se veggen fra flest mulige vinkler. Omsider sitter det første veggfornyerflaket og ser nokså jevnt ut. Han fester det neste helt inntil, og denne gangen går det litt bedre. Skjøten mellom de to blir så vidt synlig, men med grunning og maling over vil den trolig ikke gjøre mye ut av seg.
Veggfornyeren dekker godt, men helt glatt blir det ikke.
Når det hele har tørket viser det seg at veggfornyerduken dekker striestrukturen godt, men ikke hundre prosent. Her og der kan du skimte striestrukturen igjennom.
Her var dessuten murveggene under stria litt «bulkete» - noe som nå synes bedre enn før. For å teste dekkevnen lot vi det også være noen ujevnheter etter en list på veggen, og disse er svært godt synlige igjennom duken.
Underlaget må altså være helt jevnt og alle ujevnheter må være sparklet og fikset dersom resultatet skal bli pent. Du må også være forberedt på at stria kan anes etter endt arbeid.
Rullesparkel med betongeffekt
Lady Minerals Revive fra Jotun er en rullesparkel som kommer ferdig i den fargen du måtte ønske, og som du dermed ikke trenger å etterbehandle.
Den skal kunne dekke over alle typer striemønstre, alt ettersom hvor tykt du legger den og hvor mange strøk du bruker. Reklamen sier to til tre strøk.
Du skal ikke måtte pusse, bare skjære av kanter med en sparkelspade og tørke over med en klut.
Det er vanskelig å unngå luftbobler i rullesparkelen.
Vi kjøpte sparkelen i den fargen som for tiden er mest populær: Deco blue. Den må omrøres før bruk. Produktet er tjukt som tung setterrømme. Det viser seg at vi har fått med feil type rulle fra butikken.
- Til et så tyktflytende produkt bør man bruke en rulle med tjukk bust til grovt underlag, forklarer Gawryjolek.
Påføringen spruter noe voldsomt, så man må passe på å dekke ALT av lister og gulv i nærheten. Det viser seg også at man må legge ordentlig tykt på om det skal monne. Å få det tykt nok er ikke så lett, og produktet tørker nokså fort. På den gode siden er det at produktet ikke skal ha en perfekt overflate når man er ferdig, man kan derfor tillate seg å føle seg litt fram underveis.
- Dette produktet er helt greit å jobbe med, og det dekker bra når man bare får en følelse av hvor tykt man må legge det, sier Gawryjolek.
To strøk holder ikke
Etter to strøk er det tydelig at veggen trenger et tredje for å bli presentabel, men dette kunne kanskje vært unngått om første lag ble lagt tykt nok. Dessverre dukker det opp små luftbobler.
Det må mer enn to strøk til for å få ønsket resultat i dette tilfellet.
- Slik er det med rullesparkel. Kanskje kan man unngå det om man sørger for å få rørt godt nok i spannet før man starter, men da kreves det profesjonelt utstyr: Du får ikke rørt ut slikt for hånd. Med vanlig rullesparkel pusser man og grunner og går på med finsparkel på det som blir av ujevnheter etter slike bobler. Hva vi skal gjøre med disse, er jeg imidlertid litt usikker på, sier Gawryjolek etter andre strøk.
Etter tredje strøk er stria fullstendig dekket, men boblene er der fortsatt. Konklusjonen blir dessverre: Vi har ennå ikke funnet noen fullgod quick fix for strievegger – men har du pågangsmot, er flink med hendene og kan leve med små skjønnhetsfeil, kan enkle veggfornyingsprodukter for ikke-håndverkere fungere godt nok. raa@huseierne.no