Dersom avdøde var gift, har ektefellen arverett. Hvor stor denne arveretten er, avhenger om man har barn eller ikke.

Denne artikkelen er en oversiktsartikkel i en serie om hvem som arver. Du finner alle artiklene her: Hvem arver

Ekteskap gir arverett, barn avgjør størrelsen

Hadde avdøde barn, har ektefellen rett til ¼ av det arvelater etterlater seg, dog slik at ektefellen likevel minst skal ha 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G).

Dersom avdødes nærmeste arvinger er foreldre eller foreldrenes etterkommere, har ektefellen rett til ½ av det avdøde etterlater seg, dog minst et beløp som svarer til 6 G.

Er det bare fjernere arvinger, vil ektefellen arve alt.

Arvelater kan begrense ektefellens arverett til minstebeløpet på 4 G eller 6 G. Ektefellens arverett kan bare begrenses gjennom testament som ektefellen har fått kjennskap til før arvelaters død.

NB: Dersom ektefellene var separert ved dom eller bevilling på dødsfallstidspunktet, har den gjenlevende ingen arverett etter avdøde.

Ektefellen har også i visse tilfeller rett til å sitte i uskiftet bo, se under.

Mer om arvereglene, uskifte og overføring av eiendom kan du som er Huseiernemedlem lære om i dette kurset: 

Uskifte en viktig rettighet for gjenlevende

Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle i visse tilfeller rett til å overta felleseiet uten å foreta noe oppgjør (skifte) med avdødes andre arvinger.  Det er dette vi kaller å sitte i uskiftet bo.

Gjenlevende vil også kunne sitte i uskifte med den avdødes særeie, dersom det er fastsatt i ektepakt eller de andre arvingene samtykker. Dersom man sitter i uskifte med særeiemidler, gjelder spesielle regler som ikke omtales her.

Uskifte innebærer at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Førsteavdødes arvinger mottar som hovedregel ingen arv før uskifteboet skal gjøres opp (skiftes).

Hvis den avdøde hadde barn med andre enn ektefellen, må disse såkalte særkullsbarna gi sitt samtykke til at den gjenlevende ektefellen skal få sitte i uskiftet bo.

Uskifteretten kan også være begrenset ved testament ved for eksempel en testamentsbestemmelse om at en arving skal ha fullt eller delvis arveoppgjør med en gang. En slik begrensning i testament må være kjent for ektefellen før dødsfallet. (Slik det er for arveretten, se over.)

Det er også økonomiske vilkår for å kunne kreve å sitte i uskifte, for eksempel at det ikke er sannsynlig at arveutsiktene til førstavdødes arvinger blir vesentlig forringet på grunn av gjenlevende ektefelles skyldnere.

Trenger du rådgivning: Medlemmer i Huseierne kan kontakte våre jurister for å få hjelp til boligrelaterte spørsmål. Ta kontakt i dag!

Ikke medlem? Bli medlem i dag og still spørsmål! Les mer her!

Den gjenlevende blir ansvarlig for gjeld

Det er viktig å vite at når gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo, blir vedkommende personlig ansvarlig for den gjelden avdøde hadde.

Alt ektefellen blir eier av etter at boet ble overtatt på uskifte, vil i utgangspunktet også gå inn i uskifteboet.

Hva kan gjenlevende gjøre med uskifteboet? 

I utgangspunktet råder ektefellen i levende live som en eier over alt som hører til boet, men handlefriheten er imidlertid underlagt noen begrensninger i arveloven. Med den nye arveloven fra 1. januar 2021 har det blitt litt mindre rigid. Tidligere var det strengt forbudt å gi bort eiendom fra uskifte. 

Ektefellen kan nå gi gaver som ikke står i misforhold til boets formue. 

Vil gjenlevende ektefelle gi bort mer, må hun ha samtykke fra arvingene. 

Huseiernes advokater antar at eiendom til rundt 10-15 prosent av boets størrelse vil være greit før det rammes av regelen om misforhold. Les mer om det her!

Lengstlevende ektefelle kan ikke gi fullt eller delvis arveoppgjør til en av førstavdødes arvinger, uten at alle arvingene får en tilsvarende andel av sin arv eller samtykker. I praksis anses alle gaver som gis til en av førstavdødes arvinger, utover vanlige gaver, som delvis arveoppgjør. Ved gaver til førstavdødes arvinger, er det altså ikke avgjørende om gaven står i misforhold til formuen i boet.

Når det gjelder muligheten til å testamentere, råder ektefellen bare over den del av boet som vil være arv etter ham selv (hadde ektefellene felleseie, vil det da være halvparten av alt ektefellene hadde).

Les også: Dette betyr det å sitte i uskifte

Hvor lenge kan man sitte i uskifte?

Gjenlevende sitter i utgangspunktet i uskifte så lenge den ønsker, men dersom den ønsker å gifte seg, mister man retten til å sitte i uskifte.

Retten til å sitte i uskifte mister man også hvis man har vært samboer i minst to år, eller venter barn med samboeren.

Da må man gjøre opp uskifteboet og dele ut arv til de andre arvingene (det må foretas et skifte). Ved et slikt oppgjør vil gjenlevende ektefelle også ta arv på lik linje med de andre arvingene.

Dersom gjenlevende sitter i uskifte frem til sin død, skal boet etter begge ektefellene i utgangspunktet anses å komme med en halvpart fra hver.  

Denne artikkelen er en oversiktsartikkel i en serie om hvem som arver. Du finner alle artiklene her: Hvem arver