Noen gaver som gis vil avkorte arven, mens andre vil ikke. Nøkkelbegrepene er "livsdisposisjon" og "dødsdisposisjon".

Livsdisposisjoner

Disposisjoner du foretar i levende live, og som får realitet mens du som giver fremdeles lever, anses som den store hovedregel som livsdisposisjoner.

Disse kaller vi gaver og kan gis bort uavhengig av arvelovens bestemmelser. Gaver kan du gi til hvem du vil, så lenge du lever!

Dersom du sitter i uskifte kan dette begrenses noe. Les mer: Dette betyr det å sitte i uskifte

Du kan gi bort så mye du vil til hvem du vil, så lenge du lever og ikke sitter i uskiftet bo etter en avdød ektefelle (da har arveloven enkelte begrensninger).

TA KURS! Vil du ha en grundigere innføring i problematikken? Huseierne har et eget digitaltkurs om dette! Ta kurset om overføring av eiendom som arv eller gave her!

Forskudd på arv? Eller gave?

Du kan altså gi gaver til enkelte arvinger som ikke skal være med i arveoppgjøret. 

Men du kan også velge å gi forskudd på arv. Da vil gaven bli trukket fra ved arveoppgjøret etter deg. Dette kalles avkorting.  

Men: Da setter arveloven som krav at du, som giver, må sørge for å få mottakers samtykke til at gaven skal avkortes ved din død. Dette samtykke må du få samtidig med at gaven gis.

Det betyr at avkorting av en verdi kun kan skje dersom giver har satt avkorting som en betingelse for gaven når den gis. Betingelsen om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene dine.

Les mer: Hvem arver? Hvem er livsarvinger etter arveloven?

Hvor mye skal avkortes?

Hvis du ikke har satt andre betingelser for gaven som skal avkortes, så skal avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

Men du kan altså velge om beløpet skal reguleres frem til avkortingen skjer, for eksempel etter en bestemt indeks eller verdi.

Dersom du ønsker at forskudd på arv skal avkortes i mottakers senere arv etter deg, anbefaler vi i Huseierne at du inngår en avtale med mottaker, som de andre barna dine også signerer på.

Her bør det fremgå hva som er gitt, hvilken verdi som skal avkortes og om den skal reguleres på noe vis.

Dødsdisposisjoner

Dersom du gir bort gaver som ikke skal ha noen realitet før du har gått bort og dette var din mening, så vil dette anses som dødsdisposisjoner som må settes opp i testament for å være gyldig.

Les mer: 5 ting du bør vite om testament

Det sentrale i vurderingen her er at du som giver ikke kan ha forbeholdt deg betydelige deler av funksjoner som knyttes til eiendomsretten.

Med det menes at du ikke må ha forbeholdt deg for store bruksretter, tatt salgs- eller panteforbud, beholder ansvaret for utgifter, o.l.

Har du betinget deg alle disse forbeholdene, så vil det tale for at gaven ikke skulle ha realitet for deg før du falt i fra og da må du sette den opp i testament for at gaven skal være gyldig.

Uten at det er nevnt i testament, vil dine andre arvinger kunne kreve at mottaker tilbakefører gaven til ditt dødsbo den dagen arveoppgjøret etter deg skal skje.

Deretter vil denne gaven bli fordelt likt til alle arvingene dine i henhold til arveloven.