Styremedlemmer

Sameiet skal ha styre. Styret skal ha en leder. Styret skal bestå av tre medlemmer, om ikke vedtektene sier noe annet.

Styret velges på årsmøtet, med vanlig flertall blant de avgitte stemmene. Styreleder velges særskilt, av årsmøtet. Det kan vedtektsfestes at det også skal velges varamedlemmer.

Det er ikke noe krav om at styremedlem er seksjonseier. Man kan for eksempel velge inn en advokat hvis man har råd til det. Dette kan være praktisk der det er vanskelig å få folk til å stille som styremedlemmer.

Styremedlem må være myndig. Det kan vedtektsfestes at kun fysiske personer skal kunne velges som styremedlem. Hvis juridiske personer representeres i styret, må det utvelges en representant for vedkommende som velges inn. Tjenestetiden er to år, med mindre årsmøtet bestemmer noe annet.

Et styremedlem kan tre tilbake i løpet av to års perioden når særlige grunner taler for det. Kravene som stilles til særlige grunner kan ikke være strenge, men man må anta at det må gis en reell begrunnelse. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsling, slik at man har tid til å foreta nyvalg.

Årsmøtet kan når som helst med vanlig flertall vedta at et styremedlem skal fratre.

I sameier med åtte eller færre seksjoner kan det vedtas at alle seksjonseiere skal være medlem av styret. En slik avgjørelse krever at alle uttrykkelig har sagt seg enige i det.

Lære mer? Huseierne har gratis digitalt kurs om styrearbeid for sameier og borettslag! Les mer her!

Ikke medlem?

Meld inn sameiet eller borettslaget i dag!

→  Gratis juridisk rådgivning
→  Gratis byggteknisk rådgivning
→  Gratis kurs
→  Månedlig nyhetsbrev for styret og styremedlemmer
→  Magasinet Hus & Bolig fire nummer i året
→  Tilgang til digitale kontrakter og skjemaer
→  Rabatter hos boligrelaterte leverandører

Ditt telefonnummer

Bli medlem

Les mer om medlemskap

Innkallling til styremøter

Styreleder innkaller til styremøte så ofte som det trengs, eller etter krav fra andre styremedlemmer eller forretningsfører. Det er ingen regler om hvor mange styremøter det skal være i året, men dette kan vedtektsfestes.

Dersom styreleder ikke innkaller, kan andre styremedlemmer eller forretningsfører innkalle. Fungerer ikke dette heller, kan styremedlemmer og forretningsfører be skifteretten innkalle til ekstraordinært årsmøte, for å få valgt nytt styre og ny leder.

Hva skal skje på styremøtene?

Møtet ledes av styrets leder. Er ikke styrets leder tilstede, kan det velges en annen møteleder.

Det skal føres protokoll fra styremøtene. For øvrig har ikke eierseksjonsloven noen krav til hvordan protokoll skal føres. En sammenligning med aksjelovens regler kan gi veiledning. Protokollen bør inneholde opplysninger om:

• Tid og sted for møtet
• Hvem som var til stede
• Hvem som var møteleder
• Hvilke saker som ble behandlet
• Hvilke vedtak som ble truffet
• Hvem som eventuelt stemte mot vedtaket

Alle styremedlemmer som var til stede skal undertegne protokollen, også de som har stemt mot et eller flere vedtak.

Et vedtak vil i utgangspunktet være gyldig selv om det ikke er protokollert, men det kan være vanskelig å vite hva det har gått ut på.

Sameiere som ikke sitter i styret har ikke krav på å få gjennomgå styreprotokollen, men må kunne kreve utskrift av protokollen i en bestemt sak.

Styremedlemmer har ikke taushetsplikt om de opplysninger de mottar som styremedlemmer.

Når kan styremøtet treffe vedtak?

Styremøtet er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er til stede.

Vedtak kan treffes mer enn halvparten av de avgitte stemmene, men likevel slik at mer enn tredjedel av alle styremedlemmene må stemme for.

Har styret seks medlemmer, må minst fire møte hvis styret skal kunne fatte vedtak. Møter bare fire, må minst tre stemme for et vedtak for at det skal være gyldig. (Fire er mer enn halvparten av seks, og tre er mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene.)

Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

Les også: 7 tips til nye styremedlemmer

Styrets oppgaver

Styret skal sørge for drift og vedlikehold av sameiet, og forestå den daglige driften av sameiet.

Drift innebærer blant annet å kreve inn fellesutgifter, føre regnskap, betale regninger fortløpende, ha kontakt med myndigheter og naboer.

Styret kan uten sameiermøtets samtykke sette i gang alt vanlig vedlikehold, uansett kostnad. Det går et skille mellom vedlikehold og arbeid som går ut på å heve standarden ved nyanskaffelser, utbygninger etc. Skille har betydning for når et vedtak kan treffes av styret, eventuelt sameiermøtet med vanlig flertall, og når det kreves to tredjedels flertall på sameiermøtet.

I forvaltning av sameiets felles anliggender, ligger først og fremst det at styret skal gjennomføre vedtak fattet av sameiermøtet.

Hva som ligger i vanlig forvaltning og vedlikehold må vurderes konkret av det enkelte sameiet.

Det er dessuten styrets ansvar å treffe de beslutninger som ikke etter lov eller vedtekter er tillagt andre.

Skatt på lønn til styret?

Hovedregelen i skatteretten er at all lønn for arbeid er skattepliktig, og det gjelder også for styrearbeid.

Det er likevel slik at lønn som ikke anses som virksomhetsinntekt, og som er under grensen for lønnsinnberetning, ikke er skattepliktig. Denne grensen går ved kr. 1000.-

Styrehonorar i sameier anses å komme fra sameiet, ikke fra den enkelte seksjonseier. Det betyr at hvis honoraret styremedlemmer mottar er over kr 1000.- må hele beløpet beskattes.

Regnskap og revisjon

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskap. Hva dette innebærer vil variere fra små sameier til de større sameiene:

• Sameier med 20 eller færre seksjoner har ikke plikt til å ha revisor, men årsmøtet kan med flertall av de avgitte stemmene vedta at sameiet skal ha en revisor. 
• Sameier med 21 eller flere seksjoner skal føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser og ha godkjent revisor.