Samboerskap oppstår ofte uten noen klar plan. Det bare blir sånn. Men vårt klare råd er at dere sørger for å få kontroll på samboerøkonomien. 

Uten klar avtale og kontroll blir det fort skjevheter i samboerforholdet.

For mens den ene betaler renter på boliglånet, bruker den andre penger til forbruk. Dette kaller vi forbruksfellen.

Fordeling av utgiftene

Når samboere skal fordele utgiftene, bør man tenke ulikt om utgiftene til selve samlivet og utgiftene til boligen.

For det er forskjel på forbruksutgifter og utgifter til nedbetaling av lån.

Når det gjelder forbruksutgiftene, er det to modeller som er interessante:

Betaling etter evne: Hver samboer betaler til fellesutgiftene etter evne. Det vil stort sett bety at man betlaer etter hvor stor inntekt man har. Altså at den som tjener mest vil betale mer. Denne formen er ofte brukt i ekteskap - der reglene av deling av boet er klare.

Likedeling: En annen form er at man deler utgiftene i to og begge betaler like deler. Dermed vil samboerne sitte igjen med litt ulike summer etter at fellesutgiftene er betalt.

For boutgiftene vil det være litt anderledes. For deler av boutgiftene er egentlig sparing. Og her må man passe på så den ene samboeren ikke betaler penger inn til den andres sparing.

Smart å eie sammen

Det lureste man gjør som samboere er å eie felles bolig sammen. Da betaler begge på boliglånet. Og det er bra, for avdrag er sparing. Og når begge betaler - så sparer begge.

Blir det verdistigning ved senere salg, vil begge få glede av den.

At begge eier er også lurt når det kommer til arv. Gjenlevende vil i allefall bli sittende igjen med en eierandel i felles bolig hvis den andre dør.

Gjeldsansvar bør følge eierprosenten

Det å kjøpe seg inn i samboerens bolig vil stort sett skje både ved at man betaler inn noe i egenkapital, og ved at man overtar ansvar for gjelden.

Det man betaler inn i egenkapital kan gå til å redusere lånet, eller det går til oppussing av boligen.

Optimalt sett bør gjeldsansvaret følge eierandelen. Altså at hvis du kjøper deg inn med 50 prosent i samboerens bolig, kan du overta 50 prosent av gjelden. Da må man også betale halvparten av renter og avdrag.

Men dette er ikke alltid mulig, fordi man ofte har ulik egenkapital og ulik inntekt.

NB: Husk at vis du betaler på lån uten å ha eierandel, vil du fort kunne regnes for å betale husleie! Les mer om det her

Skaff dere samboerkontrakt!

For sikre at dere er enige om hvordan fordelingen skal være - og ikke minst for å kunne dokumentere den, må dere skrive en samboerkontrakt.

Skriv løsningen inn i samboerkontrakten

I samboerkontrakten skriver man så inn hvordan fordelingen skal være. Husk at denne kan endre seg etterhvert - for eksempel fordi den ene går opp i lønn, eller fordi den andre får noe i arv.

Da kan avtalen revideres, eller dere kan skrive et tillegg til eksisterende avtale som klargjør det nye eierforholdet.

Slik kan samboere fordele boutgiftene

Her ser du hvilke boutgifter som vil regnes som forbruksutgifter, og hvilke utgifter som er mer sparerelaterte. Fordelingen av disse utgiftene vil variere:

Boutgifter - sparing

• Avdrag på lån
• Renter på lån
• Påkostning av boligen
• Nedbetaling av fellesgjeld i borettslag og sameier

Boutgifter forbruk

• Vedlikeholdsutgifter
• Husleie (eventuelt uten betaling av fellesgjeld)
• Kommunale avgifter
• Eiendomsskatt

Fordeling når begge eier:

Når begge er eiere vil det være natulig at man deler både boligutgifter og forbruksutgiftene man har ved å bo.

Renter og avdrag betales etter gjeldsavtalen. Det samme kan være for påkostninger (som for eksempel en stor oppgradering av kjøkkenet.) Men noen ganger er påkostninger finansiert mer av den ene samboeren enn den andre. Da kan man løse dette ved å endre eierbrøken.

De øvrige utgiftene til å bo bør man betal likt som de vanlige forbruksutgiftene. Se modellene over.

Når den ene eier boligen:

Der den ene eier boligen, er det vanlig å tenke at den som ikke eier skal betale sin del av de vanlige utgiftene ved å bo. Dette blir som fordeling av forbruksutgiftene som vi har omtalt over.

Det vil samtidig være naturlig at man betaler noen av utgiftrene til renter. Dette vil være mer som en husleie. Det vil ikke være naturlig at den som ikke eier betaler noe av avdragene. Da vil man betale til den andre