Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard
Med en grønn og frodig hage gjør du deg selv, naboene, overvannsnettet og klimaet en tjeneste. Vannet vil alltid finne en vei, og du vil helst ikke ha det i hus.
Ved styrtregn renner vannet raskt vekk fra tette overflater som asfalt og belegningsstein.
Kanskje legger det seg inntil huset, lager dammer i plenen, renner over til naboen, eller ned i et rørsystem som ikke klarer å ta imot alt og i verste fall gir tilbakeslag inn til din egen kjeller.
Regnbedets oppgave
For å absorbere store mengder vann, må vannet få en mulighet til å fordrøyes i bakken. Derfor kan det være smart å unngå tette flater, som asfalt, inntil boligen.
Regnbedets oppgave er å forsinke vannet ved store nedbørsmengder, og legges i en forsenkning i terrenget.
Leder du vannet fra takrennene ned i regnbed vil du unngå at vannet samler seg opp inntil huset.
For at vannet skal infiltreres ned i grunnen må jorda ha god drenering. Dersom det er tette masser i grunnen som leire og morene, bør massen byttes ut.
Hvilke planter bør man velge?
Bruk av regnbed er relativt nytt i Norge, og forskermiljøene, blant annet ved NMBU, er fortsatt i en utprøvingsfase når det gjelder hvilke arter som duger i regnbed i vårt klima.
Planteslag for bruk i regnbed må tåle både korte perioder med stående vann (i ett til to døgn) og perioder med tørke.
Vi finner slike arter langs vannkanter, bekkefar og grøfter med varierende vannstand, og på fuktenger som ikke er konstant fuktige.
Sjekk hvilke slike planter du har i ditt område, så er du sikker på at de trives der du bor.
Både vann- og sumpplanter som krever konstant fuktige forhold, og planteslag for typisk tørre voksesteder bør unngås.
På kanten av regnbedet bør du velge arter som er mer tørketålende.
Av viltvoksende arter kan disse plantene fungere i bunnen av regnbedet:
- Mjødurt (Filipendula ulmaria)
- Strandkattehale (Lythrum salicaria)
- Sverdiris/sverdlilje (Iris pseudacorus)
- Hjortetrøst (Eupatorium cannabinum)
På kanten av regnbedet kan du for eksempel plante disse:
- Blåtopp (Molinia caerulea)
- Storkonvall (Polygonatum multiflorum)
- Storfrytle (Luzula sylvatica)
- Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum)
Ønsker du typiske hageplanter i regnbedet, kan du prøve disse:
- Daglilje (Hemerocallis)
- Sibiriris (Iris sibirica)
- Kransveronika (Veronicastrum virginicum)
- Virginia-aster (Aster novi-belgii)
- Ormslirekne (Persicaria bistorta)
- Flekkhjortetrøst (Eupatorium maculatum)
- Prydgras Hagerørkvein (Calamagrostis x acutiflora ‘Karl Foerster’)
Har du allerede en erfaring med disse buskene i ditt område? Da vil de være ganske sikre i et regnbed:
- Solbær
- Rosespirea
- Blærespirea
- Gullbusk
"Grønne" tak
Har du et garasjetak, bod eller uthus, kan du i tillegg vurdere å legge sedum på disse takene.
Grønne tak vil nemlig absorbere store mengder vann, og gir samtidig andre fordeler:
- Vegetasjonen vil kjøle bygningene på varme dager, og kan isolere litt på kalde dager.
- Svevestøv kan fanges inn.
- Myke flater fanger lyd, og reduserer støy.
- Det biologiske mangfoldet øker; vegetasjonen er innbydende for sommerfugler og fugler.
- Takets levetid øker vanligvis betydelig.