Det er fire måter å avtale hvordan prisen for ytelsen skal fastsettes:

1. Regningsarbeid 
2. Regningsarbeider med uforpliktende prisoverslag 
3. Regningsarbeid med prisoverslag 
4. Fast pris

Entreprenøren har bevisbyrden for at vederlaget er oppgitt som et prisoverslag eller som en ikke bindende prisopplysning.

Hvis vederlagets størrelse er avtalt skal dette betales.

Hvis vederlagets størrelse ikke er avtalt på forhånd, skal forbrukeren betale et vederlag som dekker nødvendige kostnader og et rimelig påslag. Hva som er et "rimelig påslag", altså fortjenesten for entreprenøren, må vurderes konkret. Det er vanlig å beregne påslag som en viss prosentsats på materialkostnadene. Det følger av forarbeidene at i "nødvendige kostnader", ligger også en rimelighets- og forsvarlighetsstandard.

Dersom entreprenøren har gitt prisoverslag, skal vederlaget ikke overstige overslaget vesentlig, og uansett ikke med mer enn 15 prosent. Det er vanskelig å si når vesentlighetskriteriet får selvstendig betydning i forhold til 15 prosent grensen, men jo større kontraktssummen er, jo større selvstendig betydning må vesentlighetskriteriet få. Man kan avtale seg bort fra 15 prosent grensen, og grensen gjelder ikke for tilleggsvederlag på grunn av endrings- eller tilleggsarbeider.

Med mindre forbrukeren må ha visst at den oppgitte summen var eksklusiv mva, vil entreprenøren ikke kunne kreve 25 prosent mva i tillegg.

Justering av vederlaget som følge av prisstigning krever særlig avtale.

Entreprenøren ikke har krav på vederlag for undersøkelser, tegninger, utarbeidelse av pristilbud og lignende forberedelser før ytelsen er bestilt med mindre dette er avtalt.

Entreprenøren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving av regning eller annet i tillegg til det avtalte vederlaget.

Endrings- eller tilleggsarbeider gir entreprenøren i utgangspunktet rett til justering av vederlaget.

Tilleggsvederlag kan kreves i følgende tilfeller:

1. Krav på tilleggsvederlag er fastsatt i den opprinnelige avtalen

2. Krav på tilleggsvederlag er fastsatt i skriftlig avtale om endringene eller tilleggsarbeidet

3. Entreprenøren satte frem krav om tilleggvederlag samtidig med at forbrukeren krevde endrings- eller tilleggsarbeider. Det er ikke noe krav til at størrelsen på tilleggsvedrelaget oppgis.

4. Forbrukeren måtte skjønne at endrings- eller tilleggsarbeider ville medføre et slikt krav. I følge forarbeidene skal man ta utgangspunkt i at entreprenøren kunne ha fremsatt krav om vederlag da arbeidene ble krevd. Når det ikke er gjort, bør forbrukeren i utgangspunktet kunne gå ut fra at det ikke vil bli noe krav om tilleggsvederlag. Bare dersom det dreier seg om tilleggsarbeider av et stort omfang, eller det foreligger andre særlige omstendigheter, vil det være grunnlag for å si at forbrukeren måtte skjønne at vederlaget ville bli endret. I praksis vil nok forbrukeren sjelden bli hørt med at han ikke forsto at endringen eller tilleggsarbeidene medførte konsekvenser for kostnadene.

Ved disse to siste alternativene, skal vederlaget settes i samsvar med nødvendig kostnadsøkning for entreprenøren.

Entreprenøren har også krav på tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som følger av forhold på forbrukerens side.

Forbrukeren kan kreve spesifisert regning (regning som kan kontrolleres). Dette gjelder både for avdragsbetalinger og betaling av sluttoppgjør. Det skal være mulig å sammenligne regningen med avtalen og det som er ytt. Tillegg for prisstigning og justering av vederlaget skal fremgå særskilt.

Sluttoppgjøret er siste regning for arbeidene og har flere virkninger for partene:

• Entreprenøren kan ikke foreta senere endringer i sluttoppgjøret, med mindre det er tatt forbehold om senere retting, eller forbrukeren måtte forstå at det var feil i regningen.
• Oppgjøret er bindende for forbrukeren dersom han ikke har protestert innen én måned etter at han mottok regningen med mindre lavere vederlag følger av avtalen eller kravet er urimelig.

Forbrukeren skal ikke forskuddsvis betale større vederlag enn tilsvarende den verdien som til enhver tid er tilført eiendommen. Når man regner ut hvilke verdier som er tilført eiendommen, er det ikke tillatt å regne med materialer det fremdeles hefter salgspant eller andre heftelser på. I tillegg kreves det at 10 % av vederlaget uansett ikke skal betales før overtakelsen.

Ved avtaler som omfatter rett til grunnen kan det ikke kreves forskuddsbetaling før hjemmelen til eiendommen er overdratt til forbrukeren. Forskudd kan imidlertid betales dersom det for et tilsvarende beløp utstedes selvskyldnergaranti fra bank.

Selv om de ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, kan det likevel avtales at forbrukeren skal betale avdrag dersom det utstedes selvskyldergaranti fra bank for tilsvarende beløp.